Det er et så dypt hat her

I dag var det igjen overskrifter i avisene. 54 maliske militære drept i et angrep i Indelimane, nord i Mali. Det er bare en måned siden 40 soldater ble drept av islamister i to angrep nær grensen til nabolandet Burkina Faso. Hva gjør det med landet?

Skjermdump fra RFI 2. november 2019
For to dager siden var jeg i en middag. Vi hadde snakket om situasjonen i sentral - Mali og konflikten mellom de etniske gruppene der. Jeg hadde nettopp vært på en kristen samling med folk fra mange ulike etniske grupper her i Mali, og snakket begeistret om hvordan vi hadde opplevd et sterkt fellesskap. Vi hadde bedd sammen, lovsunget sammen, og med så mye uro i landet, var det godt å merke at vi også kan ha fellesskap sammen, på tvers av etniske grenser. Da smalt det fra pastoren som satt ved siden av meg.

- Det er lett å snakke for dere som sitter her og som bare hører om ting som skjer langt borte. Det er helt annerledes å være der. Jeg er dogon. Jeg kan ikke reise hjem til landsbyen min. Jeg er redd for å reise hjem for å hilse på familien min. Søster min har seks barn. En av sønnene var ute på jordene og passet dyr da han så noen fulaniere komme på motorsykkel. Han sprang mot landsbyen, men de skjøt ham. De skjøt en gutt i ryggen! Busser og lastebiler blir brent når de er på vei til markedet. Folk kan ikke lenger dyrke utenfor landsbyen. Før kidnappet de bare menn, men nå tar de både kvinner og barn. Dere aner ikke hva som skjer her dere sitter. Det er et så dypt, mørkt hat. Jeg skjønner ikke hvordan vi noen gang kan leve sammen igjen. Fualniere brenner ned dogonlandsbyer, og dogoner brenner ned fulanileire.  De har bodd sammen i generasjoner, men nå er hele området fylt av et voldsomt hat. Det er sant, vi kristne skal være annerledes. Jeg har fem fulani boende hos meg. Det har ikke vært uten konsekvenser å ta dem inn. Mange dogoner er i mot det jeg gjør. Men disse mennene er flyktninger. De sitter og ser på meg og har et så urolig hjerte, og jeg ser på dem, og hjerte mitt er helt knust. De sier: Vi liker deg pastor, selv om du er dogon. Men hva kommer til å skje med området vårt. Og jeg sier til dem: - Jeg liker dere også, men hva kommer til å skje i landsbyen vår.

Pastoren hadde tårer i øynene da han var ferdig, og middagen ble raskt avsluttet etter det opptrinnet. Det er en utrolig nød sentralt i Mali, som vi i sør merker lite til. Og den blir kanskje forsterket nettopp av det at livet i sør går videre som om ingenting hadde skjedd. Vi leser om angrep nesten daglig, på militære, politi og sivile. Jeg glemmer ofte at det ikke er tall det handler om. Det er ekte personer, som har ekte familier, som sitter igjen med ekte traumer. Og jo lenger situasjonen varer, jo vanskeligere blir det å se for seg at livet en gang skal kunne gå videre som normalt, at folk skal kunne leve sammen og dele fellesområder.

Det er et så dypt hat mange steder i Mali. Hat mot de andre som påfører oss så mye urettferdighet og lidelse, hat mot myndigheten som ser en annen vei eller som ikke har midler eller kompetansen til å gripe inn. Det er et voksende hat mot Frankrike og FN-styrken som er her, for de får jo ikke ting til å stoppe.

Mali er et vakkert land, med så mye gode folk av mange ulike etnisiteter, men med så lite håp akkurat nå.

Jeg ber for Mali!





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår