Glendrangeposten

Det begynner å bli kaldt om morgenen, nede i 16 små varmegrader her om dagen. Vinden har snudd og nå er det ørkenvinden - Harmatan, som blåser jevnt og legger igjen et fint støvlag over alt. Fire av lysene er tent i adventsstaken min, men det er ikke mye juleforventning å spore i befolkningen sånn rent generelt. Men litt juleforberedelser har det blitt.  I hele desember har jeg hørt på julemusikk, for å holde fast for meg selv at vi faktisk nærmer oss jul. Det er litt spesielt når radioen min sier: "Å, kom la oss tilbe ham!" mens moskeen to hus nedenfor meg stemmer i "Allahu akbar!" (Gud er stor). Vi er jo forsåvidt enige i hovedideen, men med veldig ulik tilnærming.  Og i julen feirer vi en av de store forskjellene. At Gud faktisk har så stor omsorg for oss at han valgte å bli menneske. Jesus var ikke bare en stor profet og en god mann, han viser oss hvem Gud er og hvordan hans kjærlighet ser ut. Men så var det selve feiringen da... Hvert år organiserer den ty...

Siste torsdag i november feires Thanksgiving i USA.   Det jeg kan om amerikansk kultur har jeg lært fra filmer og TV-serier. Og jeg har aldri helt skjønt dette her med Thanksgiving. Det minner litt om julefeiring, familiemåltidet er med, dekoren er snø, julenisser og glitter, men alliekevl er det ikke jul. Jeg måtte til Mali for å få med meg feiringen. En av fordelene med å bo i storbyen, er at jeg kan være med i et internasjonalt miljø. Så nå er jeg med i en «singel group», eller en bibelgruppe for enestående mennesker. Det var visst opprinnelig mest amerikanere i den gruppen, men nå er det litt av hvert, også et par nordmenn…. Siste torsdag i november er det Thanksgiving, vet jeg nå. Da hadde bibelgruppa en samling. To engelske, to norske, en nederlandsk og tre amerikanske damer samlet til takkefest.  Selvfølgelig er det flott å spise mye god mat sammen, men det viktigste, og det er visst også en thanksgiving-tradisjon, var takkerunden. Alle skulle løfte fram noe...