Glendrangeposten

Jeg elsker Afrika. Akkurat da jeg trodde at jeg kunne se fram til en rolig uke med bare forutsigbar kontorjobb, så får jeg en tekstmelding: "Møt opp i morgen kl 8. Vi skal til presidentpalasset og ønsker presidenten godt nytt år!." Ja, da legger jeg jo fra meg regnskap og rapporter og reiser opp til presidentpalasset da. Bakgrunnen for en slik invitasjon er at jeg sitter i det felles protestantiske rådet her i Mali, AGEMPEM. Jeg ble valgt inn for to år siden. Første året hørte jeg ikke noe fra noen, så jeg begynte å lure på om jeg kanskje bare hadde innbilt meg at jeg ble valgt inn. Men i høst har nok noen lest referatene, og plutselig begynte jeg å bli innkalt til møter. Som for eksempel for å hilse på presidenten. Noen ville nok synes det var veldig spennende å få besøke presidenten, men jeg liker meg egentlig best blant enkle folk. Presidenter og konger gjør meg litt nervøse. (Ikke det at jeg noen gang har hatt mulighet til å møte en konge.) Så jeg prøvde først å vri

Godt nytt år til alle trofaste lesere og støttespillere.  Må 2016 blir et godt år for oss alle, et år der vi får se enda mer av hva Gud kan gjør i livene og i samfunnet vårt. Men før vi kommer for langt ut i det nye året, så vil jeg dele litt fra julefeiringen i Mali. Besøk fra Norge I år har jeg vært så heldig å få julebesøk fra Norge. To venninner trosset reiseråd og advarsler og kom for å oppleve Mali i to uker. De fikk spist julegrøt (kokt på lokalt dyrket ris) sammen med kassonkemisjonærer og julelunsj hos malinkemisjonærer. De fikk besøkt Normisjons bibelskole, stått ved utspringet til Senegalfloden, feiret på gudstjeneste i kassonkéland og vært tilstede på avslutningsfesten for bistandsprosjektet vårt, Helsehagen . Jeg måtte jo sørge for at de fikk et lite inntrykk av Normisjon. Besøket mitt var imponert. Jeg kjenner at jeg er stolt over å få vise fram et flott land og gode mennesker. Samtidig er jeg stolt av alt det arbeidet Normisjon gjør. Da damene endelig drog vid