Glendrangeposten

Korrupsjon er en snikende sykdom som kommer seg inn overalt hvor det er mulig å tjene noe (eller mye) ekstra på å kutte svinger og ta snarveier. Den ødelegger samfunn og organisasjoner og skaper et miljø av mistillit og frykt. I stor skala ser vi det for eksempel i det som rulles opp i FIFA nå, men i liten skala berører det hverdagen til så utrolig mange mennesker. Hvordan få kjøpt medisiner uten å bestikke legen? Hvordan stå på eksamen uten å bestikke læreren? Hva gjør jeg når politiet stopper meg og krever penger til te før jeg får kjøre videre?  Her fra undervisningen i Tambaga. Egentlig er mai en dårlig måned for seminarer, og for å få litt luft måtte vi flytte utendørs. Men temaet var så interessant og alle hadde eksempler fra sine egne liv, så deltakelsen var stor de to dagene kurset varte.  Alle Normisjons arbeidere har nettopp gått gjennom et anti-korrupsjonskurs. Sammen med Siaka, som er administrator i Bamako, kjørte jeg et to dagers seminar med arbeiderne og kirke

NLM sine misjonærer i Mali, Bergfrid Almelid og familien Zimsen, bor ikke så langt unna Bamako, og de inviterte meg med på 17. mai fest i Siby, et fantastisk flott fjellområde. I Bamako plukket jeg opp en annen nordmann, Kåre Kristensen, som tilfeldigvis var i byen og som tilfeldigvis hadde norske pølser og norsk ketchup i sekken. Og så var det klart for en ordentlig norsk 17. mai feiring!  Det er mulig å kjøre helt fram, men Bergfrid, Kåre og jeg, som ikke hadde så mange barn å dra på, satte bilen fra oss et stykke unna fjellet og fikk gått i et bitte lite 17. mai tog.  Vel oppe på toppen ble det fyrt opp et bål til pølser og pinnebrød. Jeg husket plutselig hvorfor jeg egentlig ikke er så glad i bålmat. Først er bålet for varmt, så varer kullene bare en liten stund før de blir for kalde, så må man fyre opp og det er for varmt igjen. Resultatet blir som regel pølser som er brente utenpå og kalde inni.  Jeg klaget litt, men fikk bare en liten tørr kommentar tilbake. "

Et av de første rådene jeg fikk da jeg kom til Mali for 12 år siden var å aldri, aldri, ta noen viktige avgjørelser i mai. Enten det nå gjaldt jobben eller privatlivet. Varmetiden begynner i april og så blir det bare verre. I mai kan man ikke tenke klart, luften dirrer og hodet er tungt, å så tungt. Livet er viktigere enn de avgjørelsene man kan komme til å ta i mai.  Jeg venner meg aldri til det. Når man går ut om morgenen og nesten mister pusten fordi det er så klamt og varmt. Klokka er ikke sju ennå, og det er ikke antydning til kjølig drag i luften. Dersom man våger seg ut på tur på dagtid sleper man seg fra den ene skyggen til den andre. Om kvelden kommer en liten bris som gjør at det føles som å gå rundt inne i en varmluftsovn. I går satt jeg rolig i en stol i stua og leste. Da jeg reiste meg oppdaget jeg at selv om jeg hadde hatt vifte på, så var kjolen klissvåt. En av kollegene mine klagde på facebook: " Jeg føler at mellom 43 og 44 grader er for mye når jeg prøver