17.mai i Mali

NLM sine misjonærer i Mali, Bergfrid Almelid og familien Zimsen, bor ikke så langt unna Bamako, og de inviterte meg med på 17. mai fest i Siby, et fantastisk flott fjellområde. I Bamako plukket jeg opp en annen nordmann, Kåre Kristensen, som tilfeldigvis var i byen og som tilfeldigvis hadde norske pølser og norsk ketchup i sekken. Og så var det klart for en ordentlig norsk 17. mai feiring! 



Det er mulig å kjøre helt fram, men Bergfrid, Kåre og jeg, som ikke hadde så mange barn å dra på, satte bilen fra oss et stykke unna fjellet og fikk gått i et bitte lite 17. mai tog. 

Vel oppe på toppen ble det fyrt opp et bål til pølser og pinnebrød. Jeg husket plutselig hvorfor jeg egentlig ikke er så glad i bålmat. Først er bålet for varmt, så varer kullene bare en liten stund før de blir for kalde, så må man fyre opp og det er for varmt igjen. Resultatet blir som regel pølser som er brente utenpå og kalde inni.  Jeg klaget litt, men fikk bare en liten tørr kommentar tilbake. "Hvordan har du overlevd så mange år i Mali dersom du ikke en gang har tålmodighet til å vente på en pølse?" Den satt. Og jeg fikk spist to varme pølser, med veldig godt pinnebrød rundt. 


Kaffekanna ble slengt på grillen og mens vi ventet på kaffe og kaker, var tiden inne for andre nasjonaldagsaktiviteter, som ansiktsmaling. Plutselig fikk vi selskap av en vakker sommerfugl og en farlig tiger. Jeg fikk tilbudet, men tenkte på hvordan jeg skulle bortforklare det i politipostene på vei hjem. Heldigvis slapp jeg unna med å henvise til at jeg allerede hadde en sommerfugl på neglen. Selv om til og med 5-åringen syns det var en tynn unnskyldning.






Gruppen var godt forberedt. Både gitar og sangark var med, så vi fikk sunget alle de viktigste nasjonalsangene, flerstemt og med panoramautsikt over Siby og veien inn mot Bamako. 



Jeg savner faktisk ikke barnetoget, den sure vinden og gnagsårene. Her i Mali føles feiringen kanskje litt mer som en parodi enn som en faktisk feiring. Men samtidig gir det mye mer mening å feire 17.mai.

På fredag, den 15. mai ble det underskrevet en fredsavtale her i Bamako mellom regjeringen og de fleste av opprørerne i nord. Denne avtalen blir sett på som et viktig steg mot å kunne få til en slutt på urolighetene i nord og få fred i hele Mali. Men det er usikkert hva som skjer videre. De siste ukene har det vært mer uro i nord enn på lenge.

Det er ikke en selvfølge å få bo i et land som har fred, både fra ytre og indre fiender. Det er ikke en selvfølge at politikerne jobber for gode løsninger for landet og ikke for egen eller familiens berikelse (selv om man kan være uenige i hva et godt samfunn er).



Så hipp, hipp hurra for landet vårt!! 


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til dette prosjektet. 
Les mer

Agenda 1 river murer ned

Bilde
Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b
Les mer