Glendrangeposten

Noe av det siste jeg gjorde før jeg reiste hjem på sommerferie i juni, var å besøke en av menighetene våre her i Bamako. De holdt på å bygge nytt hus til pastoren. For et par uker siden var jeg på besøk igjen. Det var en festdag. Vi feiret at pastorfamilien hadde flyttet inn i nytt hus og barnedåp av datteren deres, Therese. En livlig gjeng, klare for innflytting.  Husbygging Menigheten var litt seint ute med bygging av pastorbolig. Siden de bygger i leire er de veldig sårbare for regn. Før de kom så langt som til å begynne å bygge vegger, hadde en god del av leirblokkene deres regnet bort. Det som skulle ha vært et tre roms hus, har blitt til to rom. Men grunnmuren er klar, og når de får penger nok er planen å bygge på et rom til. Pastorboligen, litt amputert etter at en god del av byggesteinene regnet bort. Men fremdeles nok til to rom. Stua og åpning inn til soverom. Stua og dør ut til det som forhåpentligvis skal bli enda et soverom om ikke så lenge....

Går det an å be om noe så konkret som et hus, i riktig bydel, med stor hage, flatt tak og innvendig trapp opp til taket? Av og til må man bare prøve, og det er så trosstyrkene når ting legger seg til rette (eller Gud ordner opp). I september var jeg på enda en tur til Senegal. Denne gangen sammen med Kristian Moskvil, senegalmisjonær og Dag-Håkon Eriksen, internasjonal leder i Normisjon. Vi skulle møte ledere for ulike kirker og misjoner både i Dakar og lenger øst, for å presentere Normisjon og for å finne ut hva slags arbeid som allerede drives i område og for å se om vi kan finne noen lokale partnere. Langs veien i Senegal med vakkert regntidslandskap og typisk godt lastet varebil.   Vi skulle også prøve på noe så praktisk og jordnært som å finne et hus. Kristian skal flytte til en liten storby sammen med familien sin i februar, og han var veldig klar for nytt hus. Etter noen netter i et hus hvor vannet strømmer inn gjennom tak og vinduer når det regner, var jeg enig...