Glendrangeposten

Det var fest for en av våre ansatte som gikk av med pensjon. Vi hadde spist godt og det var tid for taler. Men den gode stemningen ville liksom ikke helt komme. Det hang et vemod over det hele.  Jeg er sammen med Kari. Han blir pensjonist og har nettopp fått en liten figur som et minne fra Normisjon.  De siste årene har Normisjon har hatt det tungt økonomisk. Det merkes jo hos oss her i Mali også. Vi har fått strammere budsjetter, særlig i 2019 måtte vi stramme skikkelig inn. Det førte til noen oppsigelser, men heldigvis klarte vi å ta inn endel på ikke å erstatte vakter som gikk av med pensjon. I tillegg har Mali sine helt egne utfordringer. Den urolige sikkerhetssituasjonen har nå vart siden 2012, og det er lite som gir grunn til å tro at det kommer til å roe seg. Snarer ser det ut som om stadig større områder av landet er mulige å nå for militser, terrorister, jihadister. Det legger en demper på aktivitetene. Nordmenn står ikke i kø for å få komme til Mali, verken på...

I Mali er det 800 000 slaver. Det er ikke så lett å legge merke til det for en utenforstående. Det er ikke snakk hushjelper som blir behandlet som slaver, eller barnearbeidere. Det er helt vanlige mennesker, som ser ut som alle andre. De går på skolen, kan jobbe seg opp til å bli rike kjøpmenn. Men de er født inn i slavefamilier. Og man kan aldri komme seg ut av en situasjon som man er født inn i. De er født slaver, og kan aldri bli noe annet enn slaver. Det er posisjoner de aldri kan få i samfunnet. De kan ikke gifte seg med ikke-slaver. Det er ikke like sterkt over alt i Mali. I noen etniske grupper er det ting som ligger langt bak i felleshukommelsen. De snakker ikke om slaver, omtaler ingen som slaver. Men alle vet hvem som er hvem. Slaveri er egentlig forbudt i Mali. I Grunnloven § 2 står det: Alle maliere er født og forblir frie og med like rettigheter og plikter og all diskriminering på grunnlag av opphav, farge, språk, rase, kjønn, handicap, religon og politisk oppfatning...