Glendrangeposten

"Jeg skulle ønske folk var like flinke til å takke som de er til å be," sukket Roar. Vi hadde bare vært noen få dager i Bafoulabé og hatt en kø av besøkende som trengte jobb, reisepenger, studielån, medisiner og mat. Siden vi akkurat da skulle til å begynne på vår bønneliste, fikk utbruddet en litt annen brodd. Det er så utrolig mye vi tar for gitt, og når vi kommer til Gud, er det med lange lister over behov og ønsker. Alt det gode vi har, legger vi ofte ikke merke til før det er borte. Her er en liste over ting jeg er takknemlige for: - Frihet 22. september er det nasjonaldag i Mali. Vanligvis feires det med taler og militærparader i hovedstaden, Bamako. Ute på landsbygda er det en kortere offisiell seremoni, men så begynner eselløp, sykkelløp, motorsykkelløp, tamtam, teater og dans. Det er en dag med mye moro, særlig for barn og ungdommer. I år skulle Mali feire sitt 52. år som selvstendig stat. Men med 60 % av landet okkupert, ble det lite feiring. Presidenten holdt ...

Forrige søndag var jeg på gudstjeneste i en ny menighet. Eller menigheten er ikke helt ny. En av evangelistene våre måtte flytte fra der han bodde og ut til en ny bydel. Der var det ikke noen menighet fra før, så han begynte med gudstjenester på tunet hjemme hos seg. I over et år har en liten flokk samlet seg på tunet hans. Nå har de til og med kommet i gang med å bygge en kirke, med god hjelp fra den menigheten han flyttet fra, som anser seg som sendemenighet.  Kirkefolket foran nytt kirkebygg sammen med Normisjons direktør i Mali.  Men det er første gang for meg å møte dem. Jeg fikk lov til å delta med preken og prekte over en tekst fra 2. Timoteus 1,7: "For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom." Det har blitt en viktig tekst for meg i en urolig situasjon der vi vet lite om framtiden og der trusselen fra islam bare blir mer og mer påtrengende. Det er vanskelig for oss utlendinger å se på at Mali blir forandret ...

Jeg var usikker på hvordan det skulle bli å komme til et Mali preget av politisk og religiøs uro. Etter to uker er en skorpion i dusjen det skumleste jeg har opplevd, men jeg fikk meg en skikkelig støkk, selv om den var liten og selv om den antakelig allerede var død. I forrige uke hadde vi (Roar Flacké, Alf Halvorsen, Gjermund Lygre og meg) en tur til Kedougou i Senegal. Det er en liten by 12 mil  fra grensen til Mali. Der har vi fått låne et gjestehus fra en amerikansk misjonsorganisasjon. Vi reiste dit for å sjekke ut hva man kunne få tak i der, hvor enkelt det var å reise dit, hvem andre har arbeid der, osv. Vi fant ut at det var en koselig liten by der en får tak i det meste av det en trenger. Hovedfolkegruppen var malinké, som er et av de folkeslagene vi arbeidere blant i Mali. Men språket deres lignet mer på khassonké, et annet av folkeslagene vi arbeider blant. Vi snakket med katolikker, baptister og pinsevenner, men det var ingen av dem som hadde et arbeid rettet ...