Glendrangeposten

Te er viktig for det sosiale liv i Mali. To venner kan ikke sitte ned sammen lenge før en av dem sender et barn på butikken for å kjøpe en pakke te og akkurat nok sukker til å koke og servere teen tre ganger. Den første omgangen er bitter som døden. Den andre mild som livet og den tredje søt som kjærligheten. Men kan te gi evig liv?  Alltid klar for å servere te Foto: Gjermund Lygre Adama er en av de som har vært med på Agenda1-undervisningen i Mali, og som har ansvar for å følge opp en menighet. Han er også en ivrig evangelist som bruker alle muligheter til å dele Guds ord med andre. I Agenda1 bruker vi en trekant i undervisningen, siden da har Adama sett trekanter over alt. For ikke så lenge siden var han på reise i et område med folkeslag som er sterkt islamiserte. Da han skulle i butikken for å kjøpe te så han en ny sort som han ikke hadde sett før. Det var ikke en vanlig tepakke, men en te som omtrent ropte om å bli undervist og forklart. Adama ble stående med ...

Jeg fikk et råd for skriving da jeg for 16 år siden gikk på misjonærforberedende: Skriv aldri om været! Folk er ikke interessert i meteorologiske rapporter. Det er ikke alltid jeg følger råd jeg får.  Solen steker og gjør hele landskapet brunt og grått.  Det finnes varme som er som et kjærtegn mot huden. Når du går ut i dagen kan du kjenne luften smyge seg inn til deg og nappe deg i huden. Det er en berøring som gjør kroppen godt og gir deg lyst til å strekke deg ut i dagen og livet. Og jeg, som hører til folkegruppen "solhungrige nordmenn" kjenner at alle porer åpnes for å slippe lys og varme helt inn i margen. Det er dager da jeg går med ansiktet løftet mot himmelen og nyter det å være til. Så er det varme som presser seg mot deg. Krevende klamrer luften seg til deg som en innpåsliten kjærest. Den gjør bevegelsene litt saktere og ergrelsen litt kjappere antennelig.  Forbløffet oppdager jeg at svetten renner bare jeg står stille.  Det er jo godt med varme, m...

Det er det samme hver gang jeg kommer på gudstjeneste i en høytid. Sangen og musikken igjennom natten har tatt på både de voksne og ungdommene. Men barna er klare. Da jeg kom i kirken første påskedag var de fleste benkene som er reservert for barna allerede tatt i bruk. Og da trommeslageren kom kunne de begynne oppvarming til festgudstjeneste.   Ungene er klar i hvite korskjorter.  I år hadde jeg fått med meg noen nydelig påskefigurer som en treskjærer her har laget. Jeg prøvde meg med vakten min før jeg gikk på gudstjeneste. Han kunne se at den ene personen var en engel, men de andre var han ikke sikker på. I kirka spurte jeg ungene om det samme. Og de kunne historien. De kjente igjen både engelen og Maria og visste at det var røkelse hun hadde i krukka si. "Hvem ligger i graven da?" spurte jeg. "Jesus" var det unisone ropet. "Er det sant? Er han der?" spurte jeg igjen. Og fikk en voldsom reaksjon. "NEI, nei han er ikke der. Han er stått o...