Kvinnedag og kvinnedagsfeiring.

På mandag var det kvinnedagen. Gratulerer alle kvinner! 
Jeg fulgte med på en ganske heftig diskusjon etter gudstjenesten på søndag. Hva i all verden skulle en med en kvinnedag? En stakkars mann med 20 barn og ingen inntekter har ikke overskudd til å tenkte på rettigheter. Bare å gi familien mat er jo litt av en jobb! Og kvinnene får jo helt griller i hodet av slike festdager. En mann kunne fortelle at i hans landsby hadde en kone blitt så sint på mannen sin da han ikke ville kjøpe 8.mars stoff til henne at hun kjøpte superlim og limte igjen...hmm..."nedentil". Det gikk ikke så bra. Kona, som ikke hadde tenkt på at superlim faktisk er ganske holdbart, døde av skadene. Sånn går det når kvinner skal få rettigheter!
(men jeg ble egentlig mest sjokkert over mennenes holdning.) 
Nå skal det sies at kvinnedagen her handler litt om utvikling og rettigheter, men mye om nye klær (og da helst spesialstoff som er gitt ut i anledning dagen) og fest for damene. Det er til og med fridag for alle kvinner, i hvert fall for dem som har en kontorjobb. Men jeg fikk da med meg mitt livs første 8.mars "manifestasjon". Akkurat da jeg hadde lent meg tilbake og nøt tanken på å ha en hel dag fri, så ringte de fra en av kvinnegruppene som prosjektet vårt arbeider sammen med. De skulle ha et møte på kvelden om ikke vi kunne komme. Jeg kom meg opp og fikk med meg en ordentlig fest. Det var musikk og dans. Dansen bestod av å subbe rundt i ring og jeg imponerte stort ved å kunne dansen etter bare å ha sett på dem en runde. Det var flere grioter (skalder) tilstede som priste kvinnene og deres gode gjerninger. På lørdag og søndag hadde flere kvinnegrupper vært ute med feiekoster, river og søppelbøtter for å rydde opp i bydelen. De fikk mange lovord for det og oppmuntringer til å fortsette å gjøre sin del for at Mali og N'tomikorobougou skal bli en bedre og renere plass å bo. Kvinner kan hvis de vil!


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til dette prosjektet. 
Les mer

Agenda 1 river murer ned

Bilde
Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b
Les mer