Nytt fra Senegal!

Jeg har vært i Senegal en liten tur igjen. Alle Normisjons misjonærer i Mali reiste på en ukes konferanse og rekognoseringstur. Foreløpig er det rolig i Mali, men dersom situasjonen forverrer seg bør vi finne et annet sted å være. Vi skulle se om øst-Senegal kanskje kunne være stedet.

Det første vi kunne konstatere var at reisen opplevdes litt ulikt. De som er så heldige å drive arbeid i Tambaga blant malinkeene tok en liten formiddagstur på god asfalt og på 5 timer hadde de kommet fram. Da vi andre kom fram etter to dagers kjøring på veldig varierende vei, hadde de allerede rukket å inntatt sin første tekopp i ro og mak.

Ellers har jeg hatt noen av mine flotteste naturopplevelser i Afrika på denne turen. I mange år har de av kollegene mine som er naturinteresserte skrytt av sine opplevelse fra jakt og fiske. I Senegal er jakten mye mer kontrollert enn i Mali, noe som gjør at det finnes mye mer vilt her. Så her kommer jeg kjørende bortover veien og aner fred og ingen fare og plutselig står det et ordentlig stort villsvin foran meg! Karen Ekern, som også var med i bilen og som har mer erfaring med villsvin, påstår at det bare var en unge, men allikevel. Den stor ut. Men jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde før han hadde gått lei av å se på oss og begynte å luske ut av veien. Senere så vi både apekatt og en skilpadde (!). Så jeg var ganske så fornøyd med turen.

Noe nytt og eksotisk opplevde jeg i Senegal. 
Noe annet de også hadde mye av i Senegal, er folk som kan lese khassonkée. Da jeg var her i august ble jeg slått av at den varianten av malinké som de snakker i Kedougou hørtes veldig ut som khassonkée. Vi la igjen noen innspilte versjoner av Det nye testamentet på khassonkée og spurte en misjonær som var der om han kunne sjekke om folk skjønte det. Denne gangen hadde vi tatt med oss både nytestamenter og andre bøker på khassonkée. Og vi spurte: "Skjønner dere det?" "Jada, vi skjønner." "Skjønner dere det helt på ordentlig? Det er ikke bare noe dere sier for å være snille?" "Nei, når jeg hører på det dere leser, så er det som å høre mine foreldre snakke." Jeg vet ikke hvem som var mest oppglødde, misjonærene som fant noen som snakket khassonkée eller malinkeene som fant Guds ord oversatt på sitt eget språk. Alt oversettelsesarbeidet som har blitt gjort for en folkegruppe på ca 150 000 til 200 000 har plutselig fått mer enn fordoblet målgruppen. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at uansett hva som hender videre, så er det en merkelig "gudfeldighet" som gjorde at vi havnet akkurat her. 

Handlegate full av mulige samtalepartnere. :-)

Kommentarer

Unknown sa…
Det er veldig sterkt å høre om hvordan nytestamentet kunne leses av dem der dere er kommet! Herlig

Og så synes jeg at jeg ser deg med nylakkerte negler og fine sko og bilen blir stoppet av et villsvin..

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår