Glendrangeposten

Flyet fra Paris var smekkfullt. Utslitt etter siste pakkeinnsats før jeg drog hjemmefra, sank jeg ned i setet og tenkte at for en gangs skyld skulle jeg prøve å få sove litt på flyet. Da tok passasjeren i nabosetet opp telefonen og begynte å prate. Det var ikke høyt eller sjenerende eller noe. Han satt bortvendt og mumlet i telefonen, men jeg syns å gjenkjenne noen x-er som er så typisk for kassonke. Jeg kunne ikke dy meg.  Da han la fra seg telefonen igjen, snudde jeg meg mot ham og spurte hvor han kom fra. På kassonke. Han så seg forvirret rundt, stirret litt på meg og begynte å le. «Ja, beklager at jeg spør. Jeg syns jeg gjenkjente kassonke.» Han fortsatte bare å stirre. Endelig fikk han fram: «Og hvor kommer  du  fra?» Jeg kunne fortelle at jeg kom fra en landsby nord for Bafoulabé. Det viste seg at han kom fra samme område, men han hadde bodd i Paris i over 15 år.    Illustrasjonsbilde. To malier på hybelhus i Paris Historien hans var lik så man...

Helt siden TV2 laget serien "Et himla liv" om mine kolleger i Mali, hvor jeg ble avspist med bare et lite minutt på slutten av serien, har jeg drømt om å få mitt eget program. Tenk å komme på TV og få fortalt alle hvor bra det er å være misjonær og hvor viktig Normisjons arbeid i Mali er! Vel, ofte i drømmen er det også blandet inn en nasjonal krise eller en kjekk redningsmann som gjør historien enda mer gripende og rørende. MEN det kan jo være godt av og til å komme på TV uten å ha vist eksepsjonelt heltemot, gjort store dåder også. Og tenk nå har jeg fått muligheten. Rett før jeg vendte nesen nedover mot Mali igjen, fikk jeg spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med på Visjon Norge i et program om misjon. Vel, man kan jo bare ikke si nei til sånt. Så her ligger linken (Jeg har ikke og tar ikke noe ansvar for sangene som blir spilt innimellom): Studio Direkte med Therese Glendrange