Lille speil på veggen der....

Det er fascinerende av og til hvor forskjellig vi tenker og hvor forskjellig barna for eksempel blir oppdratt. 

For en stund siden ble jeg bestevenner med Bakary. Han er tre år, og da jeg var på besøk hadde han nettopp blitt omskåret. Såret var enda ikke grodd, så han hadde ikke bukse på, men foreldrene gjorde et iherdig forsøk på å ha på ham genser i hvert fall. Men han var så stolt! Så selv med genser passet han på å løfte den opp med jevne mellomrom slik at folk kunne se at han hadde bandasje. Stadig kom han bort til meg og viste meg den skitne bandasjen og forklarte at han var blitt skjært, men det gjorde ikke noe vondt. 

Jeg var litt opptatt med å ta bilder av familien og området rundt, så jeg tok et av ham også. "Hvem er dette?" spurte jeg. Han lo høyt. "Det er hanen!" Jeg stusset litt. Kanskje var det et ord jeg ikke skjønte? Kanskje kunne han ikke snakke rent? Jeg måtte se noen ganger på bildet før jeg skjønte hva han mente. Jo, der bak i hjørnet er en hane. 



Jeg tok et bilde til og viste ham. "Ser du hvem det er nå da?" Bakary lo enda høyere. "Det er M'Boillé!" Og det var forsåvidt sant. I bakgrunnen, bak den tydelige gutten som ser inn i kamera, sitter M'Boillé og spiser mango.


Jeg gjorde et siste forsøk. Han så fascinert på bildet. "Det er av bilen!" Jeg måtte gi ham rett i at det var en bil i bakgrunnen.


Endelig skjønte jeg det. Han hadde nok aldri sett seg selv. Gutten i forgrunnen på bildet var en fullstendig fremmed som han aldri hadde sett eller møtt. Hva han tenkte om at denne merkelige fyren dukket opp på alle bilder, når han ikke var å se i nærheten, vet jeg ikke.

Og jeg tenkte på norske småbarn, som blir holdt opp mot speilet fra de er bare noen måneder. "Hei, se hvem som er der?" Hva er forskjellen på å kjenne seg selv innenfra og utenfra. Hvordan bilde har man av seg selv når man ikke har sett seg?

Eller kanskje er det når vi ser oss selv utenfra at bilde av oss selv blir forstyrret. Jeg leste en bok for en stund siden, Nattoget til Lisboa. Hovedpersonen i boka blir plutselig stående å se på seg selv i et butikkvindu. Og personen som ser tilbake på ham ser viktig og bestemt ut. Han sier: "Slik jeg så ut og virket (...) hadde jeg aldri vært, ikke et eneste minutt  hele mitt liv. (...) Går det slik for de andre også: at de ikke gjenkjenner seg selv i sitt ytre? " Nei, nå skjærer det helt ut i filosofien....

MEN, jeg blir stadig overrasket over hvor forskjellige virkeligheter vi lever i og hvordan vi i det hele tatt klarer å kommunisere på tvers av ulikhetene.

Kommentarer

linepetrine sa…
For en herlig historie!
23. mai 2014 kl. 08:51
Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til dette prosjektet. 
Les mer

Agenda 1 river murer ned

Bilde
Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene!  Konsentrerte damer i bibellesning Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet.  Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b
Les mer