Skolegang i stråhus

Bli med på en skoledag i landsbyen Kale. I landsbyen bor fem familier, til sammen litt over 50 fulanere. Tidligere var de nomader, men for et par år siden bestemte de seg for å slutte å reise med hele familiene. Barna og de voksne bor fast i landsbyen og i regntiden dyrker de. De unge mennene følger dyra lenger nordover i Mali, så snart regnet begynner.

Foto: Adama Bah
Det krever konsentrasjon å få ned de rette bokstavene på tavla. 

Landsbyen ser heller fattigslig ut. Istedenfor de runde hyttene i leire, som er karakteristisk for denne delen av Mali, så bor fulanerne i runde hytter av strå. Men de er forsterket med plastikk, så de skal holde tett, selv om det blir mye regn i regntiden. I tørketiden holder de buskapen nærme husene. Det gir god gjødsel til den magre jorde på åkrene og de har fått gode avlinger. En av mennene høstet så mye gresskar i fjor at han til slutt måtte leie inn en lastebil for å få kjørt grønnsakene til markedet.  

Illustrasjonsfoto fra en fulanerleir.

Det er ingen skole i landsbyen. Nærmeste skole er 6 km unna. Der underviser de bare på fransk. Fulanerne vil ikke ha ungene sine på fransk skole. De er redd for at de skal miste kulturen sin og glemme hvem de er. Selv om de har sluttet å være nomader, er de stolte av gjeterkulturen sin.

I flere år har Normisjon støttet lese – og skriveundervisning på fulani i dette området. I utgangspunktet er det alfabetisering for voksne. Men enkelte steder, som i denne landsbyen, kan de fleste voksne nå lese og skrive litt. Da har alfabetiseringen endret seg til å bli klasser for barna. En mann i landsbyen, som selv har gått på alfabetiseringskurs, har fått opplæring i å undervise andre. Hver dag underviser han en klasse på rundt 15 barn.

Foto: Adama Bah
Klasserommet er utstyrt med en tavle og matter til å sitte på. 

Foto: Adama Bah

Noen større barn har også vært med i klassen. Men nå når det nærmer seg regntiden er de for opptatte med å passe buskapen ute i bushen. Dyrene er sultne, for det er ikke mye næring i det tørre gresset fra i fjor.  Hører gjeterne rykter om at det har vært regn et sted, må de drive buskapen dit for å se om de kan finne noe grønt friskt gress. Ser de røyk av bushbranner må de passe på at dyrene ikke er i de områdene.

Men de små barna er hjemme, og de tar skolen på alvor. Det er bare undervisning 5 måneder i året, fra midten av januar til midten av juni. Når regntiden begynner i juni, drar læreren sammen med de andre unge mennene nordover med dyrene. Så det gjelder å lære så mye som mulig før den tid. Ungene stikker seg vekk så snart de kan komme fra alle arbeidsoppgaven de har hjemme, for å øve på å lese og skrive bokstaver.  De har undervisning hver dag, både midt på dagen og på kvelden etter at det er blitt mørkt og dagens arbeid er ferdig.

Fordelen i denne landsbyen er at så mange av foreldrene selv har lært å lese og skrive. Da er de mer ivrige på å oppmuntrer barna til å øve på å lese og til å ta vare på bøkene sine.  


Foto: Adama Bah
 Barna kan rette på hverandre og hjelpe hverandre, når de skriver på tavla sammen. 

Foto: Adama Bah.

PS! Dersom du ønsker å være med å støtte arbeidet med lese- og skriveundervisning for fulanere i Vest-Mali, kan du bruke kontonr: 1503.02.13537 og merker innbetalingen med prosjektnummer:     11506524.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Bilde
Statsminister Erna Solberg har vært på besøk i Mali. Det er jo veldig stort! Det er faktisk første gang en norsk statsminister er på besøk her i landet. Men hun har kort tid. Innimellom alle besøk til ministere, FN-ledere og soldater, så ble det ikke tid til å se alt. Dette er hva hun kunne ha fått sett hos oss.  Hvis Erna hadde vært på statsbesøk til Normisjon så kunne hun fått møte tre unge og veldig motiverte menn: Makan, Moussa og Ousmane. De arbeider i et prosjekt som har det klingende navnet La oss forandre Tomora, og som passer perfekt for den sittende regjeringens politikk med å begrense innvandring til Europa og skape arbeidsplasser lokalt. I bistandsprosjektet jobber Normisjon sammen med den maliske organisasjonen  Ikke reis over havet  (NPPM = Ne Pars Pas en Mer) Litt oppstilt, men de er ganske livlige og koselige sånn til vanlig. (Fra høyre: Moussa Sissoko, Makan Diakité og Ousmane Kanouté.)  Makan er veldig fornøyd med å ha fått støtte til...
Les mer

17. mai med utfordringer

Bilde
Det er ikke hvert år jeg får anledning til å feire 17. mai. Men i år bestemte jeg meg får å besøke mine tre kolleger i Vest-Mali og se om vi kunne få til en ordentlig feiring. Nå er to av tre kolleger strengt tatt ikke norske og feiringen ble uroet av bekymringer for veistandard og avsluttet med varsel om mer uro i Mali, men alt i alt, så ble det en fin feiring.    Jeg har vært på reise igjen. Og denne gangen fikk jeg ordnet det slik at jeg skulle besøke tre av mine Normisjons-kolleger på selveste 17. mai. Slikt må forberedes ordentlig! Så jeg skrev handleliste og gikk på butikken for å handle inn krem og sjokolade og pølser. Man må jo ha pølser hvis det skal bli ordentlig. Jeg var innom to supermarkeder og kjøpte opp det de hadde. Det ble nøyaktig tre tynne pølser pr mann. Men mer enn det hadde sikkert ikke vært sunt heller.  Jeg var jo egentlig på jobbtur, så mesteparten av formiddagen gikk med til jobbsamtaler, men fra middagstid og utover feiret vi med m...
Les mer

Gamle åpne sår

Bilde
Da jeg kom til Mali for 20 år siden, møtte jeg en nesten nesegrus beundring for alt vestlig. Plutselig snudde det. Den siste tiden har det vært en voldsom anti-fransk bølge i Vest-Afrika. Hvor kommer dette raseriet fra? Fra en demonstrasjon i Niger, mot Frankrike (og for Russland). Fotograf: Sam Mednick Da jeg kom til Mali for 20 år siden, var det ubehagelig å møte en nesten nesegrus beundring for hvite. En kvinne sa en gang til meg: "Alt dere hvite kan! Alle maskiner og oppfinnelser kommer fra dere. Dere kan lese og studere, og lærer dere mange språk. Vi er ikke som dere." Hun glemte i farten at veldig mange maliere, selv de som ikke har gått på skolen, bruker flere språk i det daglige. En eldre mann sa for flere år siden: "Dere hvite er så bra. Dere er hvite både inni og utenpå. Vi svarte er svarte både inni og utenpå. Hjerte vårt er svart, og det er bare ondskap der." Han gjentok det samme da jeg møtte ham igjen i fjor. Jeg holdt på å begynne å gråte. Hvordan b...
Les mer