Sittende president har alltid rett!
Det har nettopp vært folkeavstemning i Senegal. Det har ført til store diskusjoner i radio og aviser, mulig det ikke har fått like stor oppmerksomhet i Norge. Presidenten hadde lagt fram et forslag til endring i grunnloven og ba folk om å si ja eller nei. Sånn kan det bli bråk av!
I 2012 var det presidentvalg i Senegal. Valget stod mellom Abdoulay Wade, som allerede hadde sittet to ganger 7 år som president, og utfordreren Maky Sall. Sall ble valgt, og det er egentlig ganske unikt i afrikansk kontekst at en sittende president IKKE blir valgt.
Et av valgløftene til Maky Sall var at han skulle forandre grunnloven. Blant annet ville han forkorte valgperioden for presidenten fra 7 til 5 år, og han ville begrense det til to perioder. Noe som i utgangspunktet høres fornuftig ut, syns jeg. Han lovde også at dette skulle settes i verk i hans regjeringstid og at han selv ikke kom til å ha lenger perioder enn 5 år. Nå har han sittet i snart 4 år, og fant ut at tiden var inne for å sette løftene ut i livet. Men da satte valgkomisjonen seg imot. De mente at han er valgt for 7 år, så han kan ikke forandre periodelengden nå. Dessuten vil opposisjonen ha lite mulighet for å forberede et valg dersom det allerede skal gjennomføres til neste år.
Nå ble et bråk. En del var imot at grunnloven skulle forandres i utgangspunktet. Nå ble de i hvert fall i mot. Presidenten brøt løftene sine og dersom det var sånn det skulle være så ville de heller stemme mot hele endringen. Faktisk greide opposisjonen å gå ut ganske samlet og oppfordre folk til å stemme nei.
Dessuten var en del religiøse ledere mot endringene. Deres argument var at dette var en snikvestliggjøring. Man begynner med noe som virker tilforlatelig, men målet er å innføre vestlige lover og snart vil det være lov å være pedofil og homofil og barna har ikke respekt for foreldrene og foreldrene har ingen myndighet over barna og vi kommer til å ende opp i et fullstendig ødelagt samfunn, sa de.
Jeg skulle tilfeldigvis være i Dakar den dagen folkeavstemningen ble holdt. Jeg hadde snakket med folk i Dakar på forhånd og lurt på om de trodde det kom til å bli bråk i løpet av valgdagen. De mente at det nok kom til å gå rolig for seg, men informerte meg samtidig at det var forbudt på selve dagen å reise fra et fylke til et annet. Det kan jo være viktig informasjon å få med seg. I mitt stille sinn lurte jeg på hvordan det er mulig å stenge ned hele landet valgdagen, men da jeg reiste til Dakar dagen før innså jeg at det er mulig. Vi ble stoppet flere ganger av politi og væpnede militære som sjekket papirer på bilen. Jeg tviler ikke på at de ville kunne stoppe folk som prøvde seg landeveien på valgdagen.
Jeg spurte vakten på gjestehuset om det var farlig å gå ut i byen på valgdagen. Nei, han mente at det var greit om morgenen. "Men etter klokka 16 kan det være fornuftig å holde seg hjemme, sånn for sikkerhetsskyld." la han til. Jeg spurte drosjesjåføren på vei til markedet om det samme. "Nei, jeg tror ikke det kommer til å skje noe. Alt er fredelig. Men dere bør kanskje ikke gå ut etter at valglokalene stenger kl 18 og resultatene begynner å bli kjent. Man vet jo aldri,,,".
Jeg så for meg en folkeavstemning i Norge. Til og med en folkeavstemning med høy temperatur. Men vi ville jo aldri vært bekymret for opptøyer.
Ja-siden vant. Med 62 % av stemmene. Kanskje ikke så rart og overraskende. Det var de som hadde presidenten og statsapparatet bak seg. Jeg har sett mange plakater som oppmuntrer til å stemme ja. Men det eneste jeg har sett fra nei-siden er litt tagging. Det er som om Norge skulle stemt for eller mot EU og alt man hørte om på TV, radio og i aviser var ja-siden sine argumenter.
Men bare 38 % hadde vært innom valglokalene og det var et lite nederlag for presidenten. Han hadde insistert på at folk skulle bruke stemmen sin.
Det ble heller ikke så mye uroligheter ut av det. Men som en vakt sa: "Det hadde vært verre dersom det hadde vært flertall for nei. Da hadde regjeringen følt at de hadde tapt og DA hadde vi fått reaksjoner.
Sånn kan det også være i et ganske godt fungerende demokrati.
 |
| Plakater som oppfordrer til å stemme "JA" ved folkeavstemningen. |
I 2012 var det presidentvalg i Senegal. Valget stod mellom Abdoulay Wade, som allerede hadde sittet to ganger 7 år som president, og utfordreren Maky Sall. Sall ble valgt, og det er egentlig ganske unikt i afrikansk kontekst at en sittende president IKKE blir valgt.
Et av valgløftene til Maky Sall var at han skulle forandre grunnloven. Blant annet ville han forkorte valgperioden for presidenten fra 7 til 5 år, og han ville begrense det til to perioder. Noe som i utgangspunktet høres fornuftig ut, syns jeg. Han lovde også at dette skulle settes i verk i hans regjeringstid og at han selv ikke kom til å ha lenger perioder enn 5 år. Nå har han sittet i snart 4 år, og fant ut at tiden var inne for å sette løftene ut i livet. Men da satte valgkomisjonen seg imot. De mente at han er valgt for 7 år, så han kan ikke forandre periodelengden nå. Dessuten vil opposisjonen ha lite mulighet for å forberede et valg dersom det allerede skal gjennomføres til neste år.
Nå ble et bråk. En del var imot at grunnloven skulle forandres i utgangspunktet. Nå ble de i hvert fall i mot. Presidenten brøt løftene sine og dersom det var sånn det skulle være så ville de heller stemme mot hele endringen. Faktisk greide opposisjonen å gå ut ganske samlet og oppfordre folk til å stemme nei.
Dessuten var en del religiøse ledere mot endringene. Deres argument var at dette var en snikvestliggjøring. Man begynner med noe som virker tilforlatelig, men målet er å innføre vestlige lover og snart vil det være lov å være pedofil og homofil og barna har ikke respekt for foreldrene og foreldrene har ingen myndighet over barna og vi kommer til å ende opp i et fullstendig ødelagt samfunn, sa de.
Jeg skulle tilfeldigvis være i Dakar den dagen folkeavstemningen ble holdt. Jeg hadde snakket med folk i Dakar på forhånd og lurt på om de trodde det kom til å bli bråk i løpet av valgdagen. De mente at det nok kom til å gå rolig for seg, men informerte meg samtidig at det var forbudt på selve dagen å reise fra et fylke til et annet. Det kan jo være viktig informasjon å få med seg. I mitt stille sinn lurte jeg på hvordan det er mulig å stenge ned hele landet valgdagen, men da jeg reiste til Dakar dagen før innså jeg at det er mulig. Vi ble stoppet flere ganger av politi og væpnede militære som sjekket papirer på bilen. Jeg tviler ikke på at de ville kunne stoppe folk som prøvde seg landeveien på valgdagen.
Jeg spurte vakten på gjestehuset om det var farlig å gå ut i byen på valgdagen. Nei, han mente at det var greit om morgenen. "Men etter klokka 16 kan det være fornuftig å holde seg hjemme, sånn for sikkerhetsskyld." la han til. Jeg spurte drosjesjåføren på vei til markedet om det samme. "Nei, jeg tror ikke det kommer til å skje noe. Alt er fredelig. Men dere bør kanskje ikke gå ut etter at valglokalene stenger kl 18 og resultatene begynner å bli kjent. Man vet jo aldri,,,".
Jeg så for meg en folkeavstemning i Norge. Til og med en folkeavstemning med høy temperatur. Men vi ville jo aldri vært bekymret for opptøyer.
Ja-siden vant. Med 62 % av stemmene. Kanskje ikke så rart og overraskende. Det var de som hadde presidenten og statsapparatet bak seg. Jeg har sett mange plakater som oppmuntrer til å stemme ja. Men det eneste jeg har sett fra nei-siden er litt tagging. Det er som om Norge skulle stemt for eller mot EU og alt man hørte om på TV, radio og i aviser var ja-siden sine argumenter.
Men bare 38 % hadde vært innom valglokalene og det var et lite nederlag for presidenten. Han hadde insistert på at folk skulle bruke stemmen sin.
Det ble heller ikke så mye uroligheter ut av det. Men som en vakt sa: "Det hadde vært verre dersom det hadde vært flertall for nei. Da hadde regjeringen følt at de hadde tapt og DA hadde vi fått reaksjoner.
Sånn kan det også være i et ganske godt fungerende demokrati.
Kommentarer