Opprenskning og raseri i Bamako

Bamako er en by med karakter. Den er varm og støvete, trang og støyende. Men skjønnhet, det kan den vel ikke skryte av. Men nå har det seg slik at i januar skal det være et stort Afrika - Frankrike toppmøte her. Og da må den gamle damen ha en liten ansiktsløftning. Det går ikke helt stille for seg.

Fra bybildet i Bamako.
Biler må kjempe om plassen med mopeder på to og tre hjul, fotgjengere og boder av alle slag.  

Med rundt 2 millioner innbyggere er Bamako den absolutt største byen i Mali. I 2006 ble den også estimert å være byen med raskest økende befolkningsvekst i Afrika. Med dårlig byplanlegging og en kultur for å finne løsninger som passer for øyeblikket mer enn for framtiden, kommer det noen utfordringer. Veier som allerede er presset av en stadig økende trafikk blir enda mer presset av at fortauet brukes til mer eller mindre midlertidige boder og butikker. Det er en utfordring å komme seg fram, både for gående og kjørende.

Flere ganger har myndighetene gjort halvhjertede forsøk på å rydde opp, men uten særlig resultat. I juni utnevnte regjeringen en ny guvernør i Bamako, Aminata Kane. Hun fikk et tydelig mandat fra regjeringen: Få skikk på byen!

Så de siste ukene har bulldosere tatt for seg bydel etter bydel. Jeg trodde det bare var de midlertidige bodene de angrep, men også mer permanente bygg er rensket bort. På mandag skulle jeg stoppe innom en minibank. Forundret stoppet jeg i enden av gata. Hvordan hadde jeg klart å kjøre forbi uten å se den? Jeg kjørte tilbake og oppdaget at ikke bare var minibanken borte, men restauranten på den andre siden. Klesbutikken og terrassene til flere restauranter var borte. Alt i løpet av en morgen!

Her var det en restaurant for ikke så mange dager siden. 

Jeg ser poenget. Dersom de klarer å holde veiene slik de er nå, så blir det mye lettere. Nå skal det gå an å kjøre biler i begge retninger og i tillegg ha fotgjengere som går langs siden. Men det er mange som har mistet mye.

De som har hatt midlertidige boder er raskt tilbake. Damen på hjørnet som jeg kjøper grønnsaker hos stod der like fullt da jeg gikk forbi i dag. Om ikke hun hadde blitt berørt? Jo visst, sa hun, og viste meg det ødelagte bordet som lå bak henne. Men hun hadde raskt fått snekret sammen et nytt bord. Verre er det med dem som har investert i ordentlige butikker og restauranter. Noen av dem har til og med byggetillatelse fra kommunen og betaler skatt for virksomheten sin, men de har likevel fått stå på tomter som egentlig var beregnet på vei.

Folkeopinionen er delt ca på midten. Noen syns det er på sin plass. Og det har vært snakket lenge om at det trengs en opprydding i Bamako. Andre synes det er for voldsomt. Det har vært flere demonstrasjoner i forbindelse med denne opprydningen. Noen av de aller nederst på rangstigen, de som selger et eller annet for å overleve, har ikke lenger noe å leve av. Det kan bli mye arbeidsløshet av sånn, og misnøye, og uro....... Det trues med flere demonstrasjoner, streiker og aksjoner. Og hva gjør det med et land som allerede er litt ustabilt?

En bod hvor man kunne overføre penger via mobil.

Dette er Afrika. Det er vanskelig å spå. Det kan hende at folk bare bøyer av og finner seg i det. Jeg syns folk her har en utrolig tilpasningsevne. Det kan hende at om et halvt år, så står nye brakker og stenger trafikken like fullt. Det kan hende Bamako i januar tar seg strålende ut.
Eller det kan hende at nok er nok....