Julebrev fra Mali!

En god julehøytid ønskes dere alle her fra Mali. Min største bekymring før jul var hvordan skredderen skulle klare å lage noe fint ut av årets julestoff. Det hadde lilla bunn med oransje, turkis og gule prikker. Ikke akkurat mine farger. 


Josef, Maria og Jesusbarnet var stoisk rolige under all dansen og festingen første juledag.
De er jo vant til hyrder, engler og vismenn, så det skal nok en del til for å vippe dem av pinnen. 

Jeg hadde en god oppvarming til julefeiring. Allerede den 16. desember var alle de norske misjonsorganisasjonene i Mali på julebord hjemme hos meg. Vi tok det som en generalprøve på julekvelden med pinnekjøtt, riskrem og gang rundt juletreet. For ti år siden var vi nesten 70 norske misjonærer her i Mali med stort og smått. I år fikk alle plass rundt bordet mitt. Vi var 7 voksne og 3 barn fra Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, NMS og Frikirken.

Første juledag er den ordentlige festdagen her i Mali. Menigheten hvor jeg skulle feire jul hadde allerede begynt feiringen kvelden før og danset seg gjennom natten. Selv om de fleste bare hadde rukket å være hjemom for å vaske seg litt og bytte klær, så la det ingen demping på festen. Snarere tvert imot. Gudstjenesten varte i tre timer, for dem meste med sang og dans. Da vi voksne trakk oss ut for å vente på maten og snakke litt sammen i smågrupper, så fortsatte de unge med sang og dans noen timer til. 

Kvinnekoret i aksjon.

Barnekoret har vokst kraftig på et år.

Kirken har ikke egen balafon, men Ibrahim tar med seg sitt eget instrument
og hever sangen mange hakk på hver gudstjeneste. 

For sju år siden var vi en liten gruppe som møttes til gudstjeneste i et lite rom på 2 x 3 meter. Nå var vi over 200 personer som feiret jul sammen. Halvparten av dem var barn. Jeg er kjempeimponert over at 100 unger kan sitte utrolig trangt og utrolig stille på en gudstjeneste som varte i over tre timer. 

Jeg hadde prekenen og hadde heldigvis fått lånt en stor julekrybbe av en kollega. Både voksne og barn syntes det var spennende å se Josef, Maria, Jesusbarnet og hyrdene dukke opp og ta plass på bordet foran prekestolen. 


Det er trangt om plassen når alle skal med. 

Kul fyr! 

Og plutselig dukket det opp en nisse! 

Figurer var gode å ha for å holde på konsentrasjonen. 
Allerede lenge før gudstjenesten var over hadde noen av kvinnene trukket seg ut for å begynne på matlagingen. Stolte kunne de fortelle at de hadde lagt til noen kile med ris siden i fjor. Nå hadde de kjøpt inn 30 kilo. Og bønnen er at de til neste år må øke med ti kilo til.

Damene er klar med matlagingen. 
Og juledrakten ble ikke så ille som fryktet. Når den ble sydd og jeg fikk litt broderier i halsen for å dempe ned et gule og oransje, ble det rett og slett bra.

Og slik ble drakten. Slettes ikke verst, syns jeg selv da. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår