Norges utviklingsminister, Dag Inge Ulstein, har vært på besøk på Normisjons kontorer Mali. Vi visste han skulle komme til Mali, men det var litt usikkert om ambassaden klarte å få presse inn et møte med oss. Noen dager før ministeren kom til Mali fikk jeg en telefon. Kunne ministeren komme på besøk til oss? Og kunne delegasjonen kanskje få lunsj når de først var her?
 |
| Jeg forteller skrøner og ministeren følger nøye med. |
Det er selvfølgelig stor stas å få besøk av en minister, og mat er enkelt her i Mali. Bortsett fra at de ikke vil ha malisk mat. "Bare noe enkelt, gjerne sandwich eller noe....", sa de. Sandwich! Jeg aner ikke hvor man får tak i slike ting i Mali. "Og har du tenkt noe på bordplasseringen," spurte de. Bordplasseringen!!?? Det var da jeg ble vettskremt, og det gikk opp for meg at jeg faktisk skulle ta imot en minister. Jeg forsøkte å google etikette for ministerbesøk, men for en gangs skyld var Google helt stum. Så der var det lite hjelp å få.
Beskjeden om at vi skulle ha ministerbesøk utløste voldsom aktivitet her i gården. Bakgården ble spylt og feiet, kontorene ble ryddet, veggene vasket og søppelet forsvant på underfullt vis. Det første mine maliske kolleger gjorde var å rydde under trappa! Det trengtes, og jeg har bedt dem gjøre det lenge, selv om jeg tviler på om ministeren eller noen i delegasjonen hans, var inne på tanken om å gå under trappa for å sjekke tilstanden der. Jeg vurdere faktisk å få flere slike ministerbesøk framover. Det er veldig effektivt for å få pusset opp utseende litt.
 |
| Da er vi klare for ministerbesøk! |
Nå viste det seg at ministeren var en utrolig likenes mann. Det hadde jeg forsåvidt en mistanke om fra før. Vi hadde en hyggelig lunsj og fikk gode samtaler. Det var utrolig stor stas! Det er første gang vi har hatt besøk av en minister. Det er også første gang vi har hatt besøk av den norske ambassaden, så vi var veldig fornøyd med dagen!
 |
| Ministeren hilser på våre lokalt ansatte. |
Det var gøy å få fortelle om arbeidet vårt, for det er jeg faktisk ganske stolt av. Ministeren fikk møte teamet som jobber for å endre unges tankesett, slik at de se muligheter for et godt liv lokalt og ikke legge ut på den farlige reisen til Europa. Teamet fikk god tid til å dele sine historier. Ministeren fikk også møte oversetterteamet som har jobbet masse med språket kassonké og snart har hele bibelen klar til trykking (etter 33 års arbeid).
 |
| Prosjektteamet sammen med ministeren. |
Av og til så tenker jeg at nordmenn er da utrolig ukompliserte, hyggelige og lette å ha med å gjøre. Det var det de stod og mumlet om, mine maliske kolleger også, da vi vinket avsted kortesjen med ambassadebiler, sikkerhetsbiler og FN-biler 40 minutter etter at de hadde kjørt inn døren. De fleste fløy ganske høyt fordi de hadde håndhilst på en minister og en ambassadør + +. De var også ganske stolte over at politimotorsykkel med sirener og en hel bilkortesje hadde vært inne hos oss. "Nå tenker jeg naboene fikk noe å tenke på!" Men refrenget var: "Så koselige de var! Så åpne de var! Du kunne se på ambassadøren at han må være en god mann!" Jeg blir ganske stolt av å vise fram et slikt offisielt Norge.
 |
Her er jeg sammen med en ukomplisert minister Dag Inge Ulstein,
en veldig hyggelig ambassadør Ole Lindeman
og et hyggelig nytt bekjentskap fra den norske delegasjonen, Annete Abelsen fra Utenriksdepartementet.
|
Så suste ministeren og følget hans videre. Og vi hadde restefest! Jeg er utrolig takknemlig for de kollegene jeg har i Mali. De har gjort en kjempeinnsats de siste to dagene for å gi et godt bilde av Normisjon her, og det var flott å fortsette festen med dem. Borddekning nummer to var litt mer løssluppen, selv om bord med hvit duk og en tallerken til hver er litt uvant. Det oppleves nesten som å være i Norge.
 |
| Tabita og Barthelemy gjorde en knalljobb med servering. Jeg tror de syns det var gøy også. |
 |
Felles arbeidermiddag.
Det ble uttalt velsignelser over ministeren flere ganger i løpet av måltidet.
For en flott man som forårsaket en slik fest! |
Kommentarer