8 av 10 kvinner utsatt for vold i hjemmet

Den 25. november var FNs internasjonale dagen mot vold mot kvinner. En fersk undersøkelse viste at i Mali har 80 % av kvinnene blitt utsatt for vold i familien. Folk hever bare så vidt på øyenbrynet. Det er sånn som skjer. 

Jentene er ikke gamle før de går inn i tunge arbeidsoppgaver
med å passe småsøsken og å lage mat. 

I forrige uke fikk jeg høre om en mann at han slo kona ekstremt mye. Til og med malierne reagerte. Til bryllupsdagen hadde han flettet seg en pisk. Jeg kjenner mannen som en stille og forsiktig mann, så jeg måtte sjekke historien med en av pastorene i området. "Jo, det stemmer at han har vært litt vel voldelig. Vi har snakket med ham om det. Men det var særlig i begynnelsen, og du vet, det må til en del korrigering (i betydning avstraffing) i begynnelsen av et ekteskap." Hva!? Nei, jeg vet faktisk ikke at hvetebrødsdagene er tiden for litt brutal innkjøring.

Bryllupsdagen er ikke nødvendigvis en lykkelig dag. Det forventes at bruden skal gråte og være fortvilet.
Hun reiser fra familien og alt hun kjenner.
Kanskje kommer hun til en god svingerfamilie, kanskje får hun et hardt liv.

Her ender kona opp med å få kraftig juling. Heldigvis var det bare et teaterstykke.
Temaet var egentlig hvordan det kristne familien kunne være annerledes. 

Jeg tenker ofte at vold i hjemmet henger sammen med fattigdom og lav sosial status, kanskje er det sånn andre steder. Men i Mali opplever så å si alle kvinner og unge jenter å bli utsatt for vold i hjemmer. Det er uavhengig av inntekt, utdanning, religion. Volden finnes overalt og henger sammen med ideen om at kvinnen skal vise mannen respekt. I familieloven artikkel 316 står det at : Kvinnen skal respektere mannen. I 2009 var det oppe et forslag om at det skulle stå at mannen og kvinnen skal respektere hverandre, men det ble nedstemt. I dag er det heller ingen lover som dekker vold i hjemmet.

En kollega av meg overhørte en gang at folk bekymret snakket om en gammel mann som bodde langt fra folk sammen med kona si. Å bo øde til er ganske uvanlig. Bushen er et område for ville dyr og onde ånder, og de fleste kvier seg for å være langt fra folk. Så kollegaen min lurte på om det var de onde åndene som gjorde at de syntes det var en dårlig idé at de bodde så ensomt til. "Nei. Men tenk om han blir sint og begynner å slå kona. Da er det ingen naboer i nærheten for å gå imellom og stoppe ham. Det kan ende med at han dreper henne! Nei, å bo så øde til er ikke trygt."  Jeg synes jo det er helt hårreisende at det ikke skal være trygt for en kone å bo sammen med mannen sin. Selv om det er langt fra folk.

Og det er ikke alltid bare mannen som står bak. En venn av meg, Moussa, var stormforelsket da han giftet seg. Han var 30 og jenta var 16. Sånn er det ofte her. Han hadde sett henne bare en gang før,  i et bryllup, men falt pladask. Han ble litt mobbet av  kameratene, for etter bryllupet sluttet han helt å gå ut. Han ble bare sittende hjemme og se på sin unge kone som gikk fram og tilbake på tunet. Jeg spurte henne en gang: "Er du fornøyd med mannen din?" "Ja, han er en veldig god mann. Selv om jeg av og til glemmer å ta på meg hodetørkle når jeg går på markedet, så slår han meg ikke." Vi har vel litt ulike forventninger til en god mann...

Moren til Moussa var ikke glad for denne nye svigerdattera. Hun var en 16-åring med bein i nesa, og litt frekk i replikken. Det at mannen så tydelig satte pris på henne gjorde henne kanskje også mer frimodig enn nygifte jenter bør være. Moussa var helt fortvilet. Stadig var moren på ham for å få ham til å sette kona si på plass. "Du må slå henne litt. Du må vise hvem som er sjefen. Det at du er så betatt av henne har gått henne helt til hodet." En dag hadde han fått nok. Han tok med seg kona og en kjepp og låste seg inne i hytta si. "Nå har du å skrive høyt nok!" sa han til kona før han tok til å slå i madrassen. Han slo og kona hylte. Mora og resten av familien kom springene til da de hørte hylene. De banket på døra og ropte at han måtte stoppe. "Nei, nå skal hun få lære!" ropte Moussa og kona hylte enda høyere. Til slutt fikk familien Moussa til å åpne, og kona sprang ut med hovne øyer og hes stemme. Naboer kom til for å rådgi: "Det er bra å sette kona på plass av og til, men han måtte ikke overdrive heller." "Men mamma fikk seg en støkk," sa Moussa. "Siden har hun ikke mast på at jeg må slå kona mi."

Og heldigvis finnes det også historier om familier som har det godt sammen!

Og heldigvis finnes det mange sterke damer med glimt i øyet! 

PS! Da leste jeg nettopp i avisen i dag at regjeringen i Senegal på onsdag bestemte seg for å legge fram et forslag til lovendring for å kunne straffe voldtekt strengere. I dag er ikke voldtekt regnet som en forbrytelse, men en forseelse. (Forseelse er i følge Store Norske Leksikon bruk om mindre grove lovbrudd som ikke kvalifiserer til å være en forbrytelse.)