Hjerte ditt synes igjen i øynene!

Jeg er ferdig med en intens uke med møteaktivitet. Bibelskolekomite, Agenda1 - komite, synodekomite, budsjettkomite, to dager undervisning og Generalforsamling for samarbeidskirken vår, EELM. Det kan være ganske slitsomt å springe fra det ene møtet til det andre, men som rektor på bibelskolen sa det: Det er egentlig ganske motiverende også! 

Lange dager med mye folk og litt bruk av maske. 

Det er motiverende og gøy med lange møtedager når det merkes at vi trekker i samme retning, når møtene er konstruktive og vi er på vei framover sammen. Og det fikk jeg virkelig oppleve denne uka.  Bibelskolen har fått en ny rektor. Han har klare tanker om hvor han vil med skolen. Det er spennende å se hvordan vi kan få kirken mer aktiv og involvert i livet og framtiden til Bibelskolen. Neste møte skal vi ha digitalt. Mali har tatt et kjempehopp i tilgang på nett det siste året. Jeg vet ikke om det er mulig å skjønne hvor utrolig stort det er for dere som sitter rundt forbi på hjemmekontor og er rimelig lei av nettmøter. Det er en kjempeutvikling og det gjør arbeidet så mye lettere. 

Bibelskolekomiteen samlet for å snakke om framtiden for skolen. 

Jeg har forsøkt å få til et møte med den nasjonale Agenda1 komiteen siden jeg kom tilbake til Mali. Men det er en opptatt gjeng, og vi har ikke klart å finne et tidspunkt der vi har vært på samme sted. Under generalforsamlingen fikk vi endelig sneket oss til et lite komitemøte. Vi fikk satt datoer for både ledersamlinger og undervisningssamlinger i løpet av våren. Den ikke fult så modige delen av meg gruer seg litt til alt som kan gå galt på den ene eller den andre samlingen. Den andre delen av meg gleder seg egentlig til å komme i gang med noe som jeg tror er viktig for å hjelpe våre menigheter og med et litt større blikk,  - kirkene i Mali - til å være mer utadrettet. 

Vi hadde et møte i den nasjonale Agenda1 komiteen,
og jeg fikk bittelitt tid til å snakke med lederen for Agenda1 i Mali. 

Annen hvert år har kirken generalforsamling. Denne gangen hadde de fire kirkedistriktene også fått pålegg fra synodekomiteen om å sende både ungdomsrepresentanter og kvinner til generalforsamlingen. Det var valg på nasjonalt styre både for kvinnene og ungdommene. Jeg ble så imponert da de skulle presentere seg på generalforsamlingen to dager senere. Tanken var at det var fint om de kunne presentere seg slik at alle var informert om hvem som sitter i de ulike styrene. Ingen forventet at de kunne presentere nå særlig. Men begge styrene la fram planer og visjoner for hvordan de vil jobbe framover. Wow! Kvinnene og ungdommene gir meg så stor optimisme for tiden framover. 

Nyvalgt leder for kvinnestyret legger fram plan for arbeidet. 

Det var en veldig god stemning, mesteparten av tiden. Det er når det kommer til fordeling av goder at det spisser seg til. Budsjett er alltid spennende. Man kan gjerne være enige i hvilke aktiviteter som skal gjøres, men når det betyr at jeg får mindre penger, så er det ikke så gøy allikevel. Det er vel strengt tatt ikke bare i Mali ting fungerer på den måten. 

Men det var ingenting av den rasende kranglingen som brukte å prege generalforsamlingene for noen år siden. Jeg husker en gammel dame som begynte å gråte av fortvilelse fordi lederne i kirken stod og skrek til hverandre. "Hun høres ut akkurat som deg," sa en av delegatene fra Bamako. Jeg ville protestere, for det er ikke ofte jeg begynner å gråte. "Når det blir for mye krangling og uorden, så blir øynene dine veldig triste. Den synes på deg at du har lyst til å gråte. Du vil ha fred med alle. Du vet, hjerte ditt synes igjen i øynene dine!" Så mye for det steinansiktet jeg fremdeles gikk rundt og trodde at jeg har ... 

Så er min bønn at det som skinner igjen av hjertet i øynene mine har litt av den rausheten, godheten og aksepten som de som møtte Jesus så i hans øyne. 

Ordstyrer prøver å forklare budsjett og tall for forsamlingen. 

Det kan bli litt lange møter sånn til tider ...