En liten dame setter store spor



Jeg husker ikke akkurat første gangen jeg møtte henne, men jeg husker at hun fort gjorde inntrykk som en som turte stå opp for seg selv og si ifra. Hun snakket ikke høyt, men hun var tydelig. Hun satte store spor. 

I slutten av mars besøkte jeg henne på sykehuset i Bamako. Da hadde hun vært innlagt i tre uker. Hun bodde på et lite rom med to senger. Hun var for det meste i en døs, og lå på den ene sengen. De fire voksne barna som våket over henne byttet på å sove på den andre. Det var ikke myggnett og ikke aircondition. En venninne hadde vært innom på besøk, og gått rett ut på markedet og kjøpt en elektrisk vifte. Så fikk de i hvert fall litt luft der inne. Til tross for de dystre omgivelsene var det en fin stund. Det var godt å være sammen med barna og snakke om minner de hadde fra moren. 

Da jeg kom hjem begynte jeg å se gjennom gamle utklipp fra misjonsblader. Det første artikkelen jeg fant om Tatou var fra Santalen januar 1992. Det står ikke noe navn i artikkelen, men det står at misjonærene, sammen med noen unge menn fra kirken, har begynt samlinger i en ny landsby. En kvinne der har gjort spesielt inntrykk. Hun er overbevist om at Jesus er veien til Gud og hun ønsker å bli døpt, men mannen nekter. Hun var muslim da de giftet seg, og han har ikke tenkt å være gift med en kristen dame.   

Fra Santalen i 1992

I 1994 er Tatou blitt kristen. Hun forteller at den sannheten hun har funnet kan ingen ta fra henne. Der andre setter sin lit til amuletter, har hun oppdaget bønn. Hun er den eneste kristne i sin familie, men hun finner tid til bønn og bibellesning innimellom alle oppgavene sine. Ofte kommer barna også for å høre når hun leser historier fra bibelen. Gudstjenesten og det kristne fellesskapet betyr mye. Søndagen er den eneste dagen hun møter andre kristne. "Jeg skulle ønske vi kunne vært i kirken hele dagen!"  

Fra Santalen 1994

I 1998 blir hun som første (og foreløpig) eneste kvinne valgt inn i kirkesynoden for den lutherske kirken i Mali. Hun ønsker å jobbe for at kvinner og barn skal få mer innflytelse og bli sett og hørt. Selv om hun var eneste kvinne i en gruppe menn, så var hun ikke redd for å si ifra. 

Santalen 1998

Etter det forsvinner Tatou ut av bladene, men hun var veldig tilstede i kirken her i Mali: Hun var leder for kvinnegrupper, undervisete kvinnene på bibelskolen, leste bibelen ivrig, var et bønnemenneske og ivret for evangelisering. Det er få seminarer jeg har vært på der Tatou ikke har vært tilstede. 

Rett før påske døde Tatou. Mannen hennes var tydelig på hvor hun hørte hjemme. "Hun tilhørte dere." sa han til de kristne. "Dere får organisere begravelsen." Og det gjorde de. Det ble en fin begravelse, og et fint kristent vitnesbyrd i landsbyen hennes. Tatou var en liten og spinkel kvinne, og hun snakket ikke høyt. Men hun hadde stor påvirkning. Over 1000 personer kom i begravelsen. Guvernøren i fylket ga tillatelse til å kjøre to turer gratis med ferja, slik at alle som ville kunne komme seg i begravelsen på den andre siden av elva. 

I slutten av april var det avslutning på Normisjon sin bibelskolen. Rektor ba eleven om å finne en person som de kunne ha som sitt forbilde når de nå var ferdig med tre år på bibelskolen. De ønsket å ha Tatou Cissé som forbilde. Som tekst valgte de Filipperne 4,9: Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Plakat som ble laget til avslutningen. 


De 7 elevene gjør seg klare til å gå inn for å motta eksamensbevis.
Alle har t-skjorter med bilde av Tatou. 

Elevene og ektefellene sammen med rektor på bibelskolen. 
 
Det var en flott avslutningsseremoni der elevene også vitnet om hvorfor de hadde bestemt seg for å ha Tatou som sitt forbilde. De var berørt over måten hun levde på som kristen, og også hvordan hun holdt fast i Jesus på tross av vanskeligheter. Slik vil de også leve sine liv. Familien til Tatou var invitert som gjester på avslutningen. De opplevde det også sterkt å få høre hva moren deres hadde betydd for andre utenfor hjemmet deres. 

Det er utrolig sterkt og flott å holde fram lokale forbilder for hvordan det kristne livet kan leves.

Hvem kan nå fylle skoene hennes? 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår