Glendrangeposten

Når man bor i utlandet og er sammen med andre som også bor i utlandet, så er avskjeder en stor del av livet. Min flotte bibelgruppe Jeg har bodd 12 år i Mali og jeg stortrives. Jeg nyter (stort sett) den avslappede holdningen til tid. Jeg har en av de mest utfordrende jobbene i verden. Jeg bruker dagen på å ha spennende diskusjoner om bibeloversettelse, utvikling og kirkevekst. Jeg får oppleve at Gud griper inn og forandrer liv.  Det som kan være en utfordring, er alle avskjedene. En av ulempene med å være «expat», eller bo i et annet land, er at få relasjoner er stabile. Kolleger kommer og går. Venner fra andre organisasjoner kommer og går. Og hver gang noen reiser, så mister jeg en del av meg selv. De minnene vi har sammen, de vanene vi har sammen. De viskes ut litt etter litt og blir borte. Plutselig en dag nevner noen en person som man trodde man skulle være knyttet til for alltid, og så sier man: "Det er sant. Hun / han var jo her noen år. Det hadde jeg helt ...

Styremøter kan ofte være lange og krevende i Norge. Når man skal ha styremøter bare sammen med folk som ikke kan lese og skrive og som ikke har styreerfaring, så blir møtene enda lenger og enda mer krevende.    I høst ga Normisjon midler til å installere et vanntårn i en av menighetene i Bamako. (Hurra! Det er vi veldig glade og takknemlige for!) Vi satte ned et styre som er ansvarlige for salg av vann, eventuelle reparasjoner av vanntårnet og fordeling av inntektene fra vanntårnet. I begynnelsen hadde vi møter hver uke, men nå har styret møte en gang i måneden. Da diskuterer de utfordringer som har vært i løpet av måneden og teller penger. Med på møtene er både en representant fra kirkedistriktet og en representant for Normisjon (meg).  Vanntårnet med solcellepanel på toppen er godt synlig fra hovedveien.  Møtene er en tålmodighetstest. Forrige møtet varte i 3 timer, enda vi ikke hadde noen saker å diskutere. Vi teller penger og regner. Hvor mye b...

Det har nettopp vært folkeavstemning i Senegal. Det har ført til store diskusjoner i radio og aviser, mulig det ikke har fått like stor oppmerksomhet i Norge. Presidenten hadde lagt fram et forslag til endring i grunnloven og ba folk om å si ja eller nei. Sånn kan det bli bråk av!  Plakater som oppfordrer til å stemme "JA" ved folkeavstemningen.  I 2012 var det presidentvalg i Senegal. Valget stod mellom Abdoulay Wade, som allerede hadde sittet to ganger 7 år som president, og utfordreren Maky Sall. Sall ble valgt, og det er egentlig ganske unikt i afrikansk kontekst at en sittende president IKKE blir valgt. Et av valgløftene til Maky Sall var at han skulle forandre grunnloven. Blant annet ville han forkorte valgperioden for presidenten fra 7 til 5 år, og han ville begrense det til to perioder. Noe som i utgangspunktet høres fornuftig ut, syns jeg. Han lovde også at dette skulle settes i verk i hans regjeringstid og at han selv ikke kom til å ha lenger perioder enn...

Vi har hatt misjonærkonferanse for Normisjons arbeid i Mali og Senegal. Jeg har vært med på mange konferansen tidligere, men denne var annerledes. I Senegal skal vi starte opp et helt nytt arbeid og i Mali er vi nå så få misjonærer at vi er nødt til å tenke nytt rundt det arbeidet vi driver.  Men jeg var kanskje mest spent på å se det nye huset vårt.  Hele konferansen samlet.  I september fant vi et hus som er større enn det vi har hatt tidligere og som virket mye bedre. Vi hadde hjelp av frivillige fra Norge til å sette huset i stand, og da Kristian og Møyfrid Moskvil kom til Senegal i februar sammen med sine to barn, kunne de flytte rett inn. Det var bare et par ting som manglet, som kjøkkenmøbler og elektrisitet. Sofa og stoler hadde vi med oss fra Mali. Det hadde nok blitt en litt annerledes uke uten dem. Kristian og Møyfrid var veldig gjestfrie og åpnet hjemmet for oss alle. Heldigvis hadde vi funnet ut på forhånd at selv om vi hadde møtene hjemme hos dem, så ...

Vi har et godt år på Normisjon bibelskole i år. 8 nye elever tar ivrig til seg ny kunnskap og krever full oppmerksomhet fra rektor. Men hver natt dukker det opp noen spor som bekymrer.  Siden 2013 har rektor Koda og familien hans fra Kamerun bodd og arbeidet på bibelskolen. En ny rektorbolig stod klar rett før de kom til byen. Huset ligger på nabotomta til skolen og er stort og fint. Eneste ulempen er at det er ganske mye busker og kratt i nærheten. Selv om de har dyrket opp det meste av tomta er det nok av ville vekster igjen. Og der gjemmer det seg skumle ting. Hver morgen ser de spor etter en stor slange som har krysset veien mellom huset og skolen i løpet av natta. Rektor på bibelskolen, sammen med kona og barna.  Yngstemann, Bienvenu (Velkommen) ble født rett før familien kom til Mali.  Sist tirsdag skulle jeg på komitémøte på bibelskolen. Men da vi kom hadde rektoren forsvunnet. Han dukket opp ikke så lenge etterpå med en slange han hadde drept i ...

Første uka i februar fikk jeg være med på en nettverkssamling for 14 ulike misjoner og kirkesamfunn som jobber inn mot malinkeer, en av folkegruppene i Mali. Hvert år møtes vi for å diskutere arbeidet, felles utfordringer og for å få undervisning om forskjellige temaer. Hvordan kan kirkeledere og misjonærer være en pådriver for utvikling i sitt lokalmiljø? Og hvordan skal vi bedømme ulike riter i malinkekulturen ut fra Bibelen? Det var to av temaene som vi hadde oppe i år. Veldig spennende, engasjerende og utfordrende temaer. Etienne, tidligere kirkepresident i vår samarbeidskirke, EELM, snakket om utvikling.    Pastorer og kirkeledere fra ulike steder deler erfaringer fra arbeidet. Noe som jeg setter stor pris på med disse samlingene er at bønn har en stor plass. Hver dag deler de ulike kirkene utfordringer og glede. Vi takker for det Gud har gjort i året som ligger bak oss og legger fram for ham det vi er urolige for. Og så ber vi for hver enkelt kirken e...

Siden 2005 har Normisjon drevet prosjektet Helsehagen i Touba, et avsidesliggende område av kommunen Tomora. Nå er det slutt. Før jul fikk jeg være med på en trist fest i Touba.  Festen hadde startet lenge før vi kom.Den offentlige samlingsplassen var allerede full av folk, menn og kvinner, unge og eldre. Midt på plassen stod musikere og dansere, som hadde i oppgave å underholde folket mens de ventet på at den egentlige festen skulle begynne. Trommeslagerne i funksjon. Det begynner å bli trangt om plassen mens de venter på at festen skal begynne.  Det ble en ordentlig kassonkefest, med mye mat og mange taler. Det var takketaler og hilsninger, fra radioen, fra kommunen, fra landsbyen. Jeg holdt tale og det gjorde også Karen Ekern, som var prosjektleder i de fem første årene, og som også senere har fulgt opp arbeidet. En av arbeiderne takket for de ti årene han har fått vært med på prosjektet. Han kommer egentlig fra en annen kant av landet. Da han først kom op...