Glendrangeposten

"Som kristen, skulle du ikke ønsket at du  ikke trengte forholde deg til det gamle testamentet?" Spørsmålet kom ut av det blå mens jeg var på besøk hos noen venner i Norge i sommer. Det første jeg ville svare var: "Er du gal?!" Jeg sa ikke det da. Dessverre sa jeg ikke så mye annet fornuftig heller. Det var først i bilen på vei hjem at hjernen begynte å jobbe igjen, og jeg kom på alle de gode svarene.  Utdrag fra det gamle testamentet på bambara.  For hvordan forklare gleden over å lese i Bibelen. Hvordan forklare at det ikke bare er noe jeg må lese siden jeg jobber med det, men at jeg fryder meg over språket, humrer godt av snodige historier og føler med personene jeg møter? Hvordan forklare at det er en levende tekst hvor jeg finner veiledning, retning og styrke? Hvordan kunne jeg ønske bort det gamle testamentet? Det er jo der historien begynner! Det er jo der Gud viser hvem han er gjennom måten han viser omsorg for en ganske merkelig gjeng med fedre, k...

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden! Det er en hilsen mange kristne møter hverandre med på første påskedag. For dersom han ikke er stått opp, så var han bare enda en visdomslærer, kanskje en god en, men neppe en som ville blitt husket i to tusen år. Men nå er han oppstått og vi får feire hans oppstandelse på mange ulike måter rundt om i verden, også i Mali!  På påskefest med min alltid like skeptiske navnesøster.  Langfredag og dåpsgudstjeneste For Normisjons sammarbeidskirker her i Bamako, starter påsken med dåpsgudstjeneste på langfredag. I år var det rekord. Siden jul har 20 ungdommer og 5 voksne fra fire av våre menigheter fulgt dåpsundervisning og var nå klare for dåp. For en glede å se ungdommene stå i kø for å bli døpt! Selv om selve handlingen var skjult bak prekestolen. Vannet i bassenget var iskaldt, og siden de aller fleste er ukjent med å bade, var det en ganske skummel opplevelse å stå i dypt vann. Men pastorene holdt dem godt fast,...

Etter mye leting og tenking, grubling og svetting, nøling og nervøse rykninger, nærmer endelig dagen seg. Vi skal få hus. Ordentlig hus i Senegal! Dette blogginnlegget er tilegnet de utrettelige misjonærene Kristian og Møyfrid Moskvil og volontørene Andres og Kari Jøssang.  Alle mann i arbeid! Eller nesten alle. For de som synes det kan bli lange dager på en byggeplass, så er det satt opp en huske i det store tuntreet.  Da Normisjon begynte i Senegal for et par år siden var tanken vår at denne gangen skulle vi slippe alt slitet med å bygge egne hus. Vi skulle arbeide i en storby. Her kunne vi basere oss på å leie hus. Mye enklere. Mye billigere. Så drog vi ut i byen for å lete. Vi lette og lette, og fant snart ut at måten vi tenker hus på og måten de fleste her bygger hus på ikke går helt sammen. Vi trenger for eksempel ikke fryktelig store soverom. Vi vil helle ha en ordentlig stue og mindre rom. Kjøkkenet derimot. Der vil vi ha plass. Jeg diskuterte det med en a...

Jeg sitter bak i tuk-tuken der vi putrer gjennom sterkt trafikkerte gater i Phnom Penh. Det er ganske tydelig at vanlige trafikkregler ikke gjelder for den lille mopeden med meg i åpen vogn bak. Men sjåføren har hjelm og jeg har munnbind, så vi er godt sikret. Mens vi kjører forbi buddhistiske templer og boder med frukt som jeg slettes ikke drar kjensel på, lurer jeg på hva i all verden jeg gjør her!?  Iført lokalt antrekk, ansiktsmaske, for å slippe litt av den verste forurensningen når vi er på bytur i åpen tuk - tuk. Jeg ble bedt om å reise på tur til Kambodsja for å se hva Normisjon holder på med der. Jeg er ikke så vanskelig å be når det gjelder utenlandsturer, så jeg satte meg på flyet og reiste østover. Men jeg var skeptisk. IMI-kirken sender horder av nordmenn til Kambodsja en gang i året. De er fullstendig uforberedt på møte med land og folk. Denne gangen skulle jeg være med en gruppe på over 40 nordmenn. Kunne dette være en god idé egentlig? ...

I januar hvert år blir vi ofte litt ettertenksomme. Vi tenker gjennom det vi har gjort i løpet av året og legger store planer for kommende år. For oss misjonærer i Mali og Senegal har vi den gjennomgangen i februar. Og vi møtes til flere dager for å se bakover på året som har gått og framover mot det som kommer. Denne flotte gjengen var samlet i fire dager i Bamako for å diskutere Normisjons arbeid i Mali og Senegal. Hva vil Gud videre? Hvor går veien for oss? Ser vi i samme retning? Det er så viktig at vi klarer å holde fokus på at vi er her fordi Gud var her først. Vi er elsket av ham og sendt for å vise hans kjærlighet til de rundt oss. Så vi startet hver morgen med felles bønn. Dag-Håkon Eriksen er internasjonal leder i Normisjon. Han tok oss med gjennom Paulus sine misjonsreiser. Det kan være godt å begynne med fokus et annet sted enn hos oss selv. Konferansen ble avsluttet med en forbønns- og nattverdssamling oppe på takterrassen med lydene fra byen som en jevn dur u...

En god julehøytid ønskes dere alle her fra Mali. Min største bekymring før jul var hvordan skredderen skulle klare å lage noe fint ut av årets julestoff. Det hadde lilla bunn med oransje, turkis og gule prikker. Ikke akkurat mine farger.  Josef, Maria og Jesusbarnet var stoisk rolige under all dansen og festingen første juledag. De er jo vant til hyrder, engler og vismenn, så det skal nok en del til for å vippe dem av pinnen.  Jeg hadde en god oppvarming til julefeiring. Allerede den 16. desember var alle de norske misjonsorganisasjonene i Mali på julebord hjemme hos meg. Vi tok det som en generalprøve på julekvelden med pinnekjøtt, riskrem og gang rundt juletreet. For ti år siden var vi nesten 70 norske misjonærer her i Mali med stort og smått. I år fikk alle plass rundt bordet mitt. Vi var 7 voksne og 3 barn fra Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, NMS og Frikirken. Første juledag er den ordentlige festdagen her i Mali. Menigheten hvor jeg skulle feire j...