MIN BURSDAG

Denne uka har jeg hatt en spesiell opplevelse. Jeg har hatt bursdag. Nå kommer jo bursdager ganske regelmessig, men dette var ikke en hvilken som helst bursdag. Jeg har hatt 40-årsdag!
Og før du leser videre - denne gangen handler det bare om meg. 


Jeg fant ut at den siste bursdagen jeg hadde feiret ordentlig var 29-årsdagen min før jeg reiste ut til Mali i 2003. Da hadde riktignok kaka lys for seks bursdager framover, men nå fant jeg ut at det kunne være på tide med en feiring igjen. 40 år er jo en del, men som Roosevelt sa: Old age is like everything else. To make a sucess of it, you've got to start young!

Feiringen begynt egentlig allerede i sommer. Jeg inviterte noen venner til hytta til foreldrene mine og hadde en veldig koselig kveld der. I tillegg fikk de samlet inn 9 000 kr til Normisjons arbeid i Senegal, og det syns jeg det står respekt av.

Så koselig å samle familie og venner til god mat og hyggelig samvær.
Det er nesten så jeg syns det blir litt lenge til neste veldig runde årsdag.  

Etter amerikansk auksjon og kollekt til inntekt for Normisjons arbeid i Senegal,
 teller jeg opp penger med Invild Aatlo. 

Forrige helg trommet jeg sammen alle misjonærene her i Bamako. De kom fra NMS, Frikirken og Normisjon. Da ble vi 7 personer til sammen. Et lite, eksklusivt og flott selskap.

I en kasse fant jeg nesten ubrukte lys fra en misjonærfamilie som har reist hjem.
Jeg fant ikke 40, men i hvert fall 4 prinsesselys! 

Og så fikk jeg 40-års lys i gave! Med Torstein Baltzersen, Helge Vatne, Karina Lassen,
Anne Lise Baltzersen og Else Vatne. Gimmi Olsen tar bildet. 



På tirsdag var selve dagen. Jeg kjente det med en gang jeg krabbet ut av myggnettingen og slengte bena over sengekanten den morgenen. En tyngde som bare kan komme av alder og visdom. Det er merkelig dette med alder. For 10 år siden var 40-åringer fryktelig voksne. Nå er de bare som meg.

Dagen ble feiret med kolleger fra Normisjon.  De kom først innom på kontoret med gaver og ballonger. På kvelden feiret vi ute på thailandsk restaurant.Det er fullt mulig å kose seg i Bamako dersom man bare går inn for det.

De maliske kollegene mine gratulerte meg høflig med dagen, men ellers er bursdagsfeiring ganske ukjent her. De færreste vet akkurat når de er født. På identitetskort står det ofte "født ca et eller annet årstall. Noen er født på en merkedag. Da er det lettere å huske. Men hvis de er født på en muslimsk helligdag, så flytter jo den muslimske kalenderen seg i forhold til vår kalender, så det er ikke så lett å vite hvilken dato vi snakker om allikevel.

Og så er det alle de som har forandret papirene sine. Det kan være mange grunner til å være ville være yngre eller eldre enn det man er. Kanskje man ønsker at barna skal begynne for tidlig på skolen, eller begynne selv om de egentlig er for gammel. Det ordner man greit med ny fødselsattest.

En kollega skulle på fest hos en malisk venn som nettopp hadde fått bil. Etter festen ble sønnen i huset bedt om å kjøre henne hjem. Hun syns han så litt ung ut og fikk vite at han bare var 15 år. "Men må man ikke være 18 år for å kjøre bil i Mali da?" spurte hun. "Joda, så vi har forandret papirene hans. Nå er han 18 på papiret." Noen i familien måtte jo kjøre bilen når verken moren eller faren hadde noe særlig kjørelyst eller erfaring.

Gimmi Olsen og Karen Ekern hadde en høytidelig overrekkelse av gaver på direktørens kontor. 

Gave fra gode kolleger
Men jeg er 40, helt på ordentlig. Pofeten Muhammed begynte å få sine åpenbaringer som 40-åring, så for muslimer regnes det som alderen da man blir voksen. Nå føler jeg meg også skikkelig voksen, med alle de fordelene det gir. Og gleder meg til de neste 40 årene.

"En av de umistelige fordelene man omsider har oppnådd ved å bli voksen, er at man slipper å gå på ski."  - Jens Bjørneboe



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår