Jeg synes det har vært spennende å se hva som skjer gjennom Agenda1 her i Mali. I januar fikk jeg mulighet til å høre hva som skjer gjennom Agenda1 i Asia. Sammen med en av mine kolleger i Mali, Adama Bah, dro jeg på Asia (+ Mali) summit. Vi fikk skikkelig mersmak både på Agenda1 og Thailand!
 |
| Jeg har fått opplevd gleden over honningglassert svinekjøtt! |
Agenda1 begynte så smått i IMI-kirken i Stavanger for 10 år siden. I dag er 400 menigheter med i lærefelleskap både i Norge og i ni andre land på fire kontinenter! Det er andre gang Agenda1 arrangerer en slik nettverksamling i Asia. Vi var rundt 120 deltakere fra 9 ulike land. Alle fortalte historier om hva Gud gjør gjennom Agenda1 i deres kirker og i deres kultur. Det var unge ledere fra Kambodsja, der hele landet fremdeles er traumatisert etter Pol Pot sitt regime. Det var gamle ledere som fortalte om hvordan de hadde holdt ut som en liten gruppe kristne i strengt kommunistiske land. Det var modige (og frimodige) ledere som fortalte om hvordan de brukte studenter som misjonærer inn til naboland som ellers var stengt for kristne. Det var sterkt å høre og veldig oppmuntrende. Vi hadde noe undervisning, men mest brukte vi mye tid på bare å være sammen med Gud.
 |
| En av de som hadde undervisning var Internasjonal leder i Normisjon, Dag-Håkon Eriksen. |
Det er et mirakel, synes jeg hver gang jeg opplever det, at vi kan komme fra mange ulike kulturer og dele liv og tro sammen. Det meste av samtaler og undervisning gikk på engelsk, og det ble mye tolking i løpet av dagene, så da vi klarte å stable på beina en franskspråklig samtalegruppe var det en lettelse både for Adama og meg.
En av de siste dagene skulle vi be sammen i grupper. I vår gruppe ble hovedspråket norsk, og så ble alt tolket til thai og fransk / bambara. Det er fantastisk å føle et fellesskap, føle at jeg kan dele mine bekymringer og at en eldre pastor fra Thailand som bare skjønner thai og foretrekker å sitte på gulvet framfor på stoler, skjønner hva jeg mener. Det tok litt lenger tid med all tolkingen fram og tilbake, men vi tror på én Gud som har gitt oss de samme løfter og én tro. Det er flott og trosstyrkende!
 |
| Fra fire ulike land, men alle med fransk som et fellesspråk! |
I forbindelse med konferansen hadde vi en formiddag i forkant til å se Bangkok. I tillegg hadde jeg fire dager ekstra i Thailand. Adama og jeg fikk besøkt et av de 400 templene som finnes i byen. Det med den liggende Buddha'en. I tillegg fikk jeg sett en sittende Buddha, en fastende Buddha, og en Buddha for hver dag i uken. Jeg har liksom trodd at det bare er hos muslimer at kultur og religion er så sammenknyttet at det blir ett, men det stemmer ikke. Det å være thai er å være buddhist, sa en av mine nye venner. Så når vi blir kristne så er det som om vi snur ryggen til hele fortiden vår, familien og alle tradisjonene våre. Det er veldig vanskelig.
Adama og jeg foran en liggende Buddha
|
|
I etterkant av konferansen hadde jeg en formiddag i Bangkok. Da fikk jeg tips om å dra på sykkeltur med guide. Det kan absolutt anbefales! Men mine nye venner fra Thailand var skeptiske. Det er veldig mye luftforurensning i Bangkok, så de anbefalte ikke fysisk aktivitet utendørs. Jeg tok sjansen!
 |
| Jeg er på sykkeltur. Her foran et hellig tre som visstnok skal gi hell, spesielt i lotteri! |
Det som var flott med sykkel var at jeg fikk sett litt baksiden av Bangkok som jeg ellers aldri ville ha sett. Alle kanalene og bakgatene, gamle damer som satt ute på trappa og snakket med naboene. Middagslaging, Klesvasken.
 |
| En av kanalene. |
 |
| Et annet forslag for turister er å dra opp i dette bygget på 314 meter. Øverst er det en glassplate som man kan stå på og se rett ned på byen. Jeg gjorde ikke det! |
 |
| Fastfood på hvert gatehjørne. Med veldig god mat! |
 |
| Enda flere templer.... |
Så var det på tide å komme seg hjem igjen. Det gikk ganske greit ganske lenge, men da vi nesten var klare for å lande i Bamako kom kapteinen med en beskjed:
Vi har fått melding om at flyplassen i Bamako er stengt. Vi kommer til å sirkle rundt her en stund. Dersom det ikke skjer noe innen kort tid, drar vi et annet sted. Det ble helt stille i flyet. Alle satt og stirret på skjermene foran seg. Etter å ha kjørt i ring noen ganger satte flyet plutselig kursen mot Ouagadougou og Burkina Faso. Hva hadde skjedd? Revolusjon? Statskupp? Terrorangrep? Flyulykke? Plutselig snudde flyet tilbake til sin opprinnelige kurs og snart kom meldingen:
Vi starter om få minutter innflyvingen til Bamako... De som hadde vindusplass prøvde å se om de kunne se noe spesielt fra lufta, men alt så vanlig ut. Og så landet vi. Det viste seg at flyplassen hadde vært stengt slik at de kunne forberede seg på at presidenten skulle ut og fly.
 |
| En litt spesiell innflyving til Bamako. |
Kommentarer