Krigen er langt unna. Minst 6 kilometer.

Jeg ble stoppet av en nabo på vei til kontoret her om dagen. "Slå deg ned og ta et glass te. Første servering er nesten klar." Jeg løftet bort en bunke aviser for å frigjøre en stol. "Hva skjer i Mali nå om dagen?" spurte jeg og nikket mot avisene. Han bare ristet på hodet. "Nei, bare dårlig nytt. Nå må de snart slutte." Naboen min er dogon fra sentrale deler av landet.

En donzo, dogonjeger (Kilde: Wikipedia.)
 
I senter av Mali har det siden 2015 vært voldelige konflikter mellom ulike etniske grupper, spesielt dogon og fulani. De første årene fikk jeg bare et betryggende smil når jeg spurte om situasjonen hjemme i landsbyen. "Vi bor oppe i fjellene. Det er de som bor nede på slettene som har det verst. Islamistene klarer ikke å komme seg opp ubemerket på platået til oss." For et par år siden forandret stemningen seg. Den var ikke lenger fullt så optimistisk. "Det er ikke noe farlig for oss. Vi bor oppe i fjellene. Men det er klart vi har jo familie som bor nede på slettene. De får ikke reist inn til markedet, for veiene er stengt. De får ikke gått ut på jordene for å dyrke. Så det er klart det påvirker oss også." Når jeg nå setter meg ned og spør hvordan det går hjemme i landsbyen, så tar det en stund før svaret kommer. "Nei, vi bor jo oppe i fjellene. Det er vanskelig for islamistene å komme helt opp der. Men de er i nærheten. For ikke så lenge siden omringet islamistene en landsby ikke så langt fra oss. Det var ikke for å få penger. De vet at folkene i landsbyen ikke har penger. Det eneste verdifulle de har hatt er dyr, og dyrene er tatt for lenge siden. Det er bare for å vise at de kan. At de har makt til å avskjære en landsby fra verden rundt hvis de vil. Nå er landsbyen vår oversvømmet av flyktninger. Alle har rømt fra slettene. Islamistene er ikke hos oss enda, men de har en leir bare 6 kilometer unna. Det er litt panikk i landsbyen." Han ler en kort latter, men uten mye glede i. "De hører skudd og plutselig går det rykter om at nå kommer islamistene og alle springer rundt og forsøker å finne ut hvor de skal flykte ... Men det kan jo være noe helt annet. Det kan være jegerne også. Heldigvis har vi jegerne."

Jeg har en del fulanivenner som har en ganske annen oppfatning av hvor heldig det er å ha denne gruppen i nærheten. Etter flere angrep fra islamister (som ofte tilhører den etniske gruppen fulani), opprettet dogonfolket i 2016 en egen milits med utgangspunkt i en gruppe tradisjonelle jeger. Militsen heter Dan Na Ambassagou (Jegere som setter sin lit til Gud). Det sies at det egentlig er myndighetene som ga dem våpen og etterretningsinformasjon i utgangspunktet, for å ha en styrke som kunne gå inn der hæren ikke hadde kapasitet. I 2018 hevdet de å ha 5000 mann og 30 treningsleirer. Den største massakren gruppen er anklaget for å stå bak er angrepet på fulanilandsbyen Ogossagou i mars 2019. Angrepet var raskt og effektivt. Det begynte klokka 5.30 om morgenen og varte til klokka 7. Den maliske hæren hadde en leir bare 13 km unna, men de kom ikke til unnsetning før klokka 9. Da var det hele over. Det er litt varierende tall, men minst 157 personer ble drept. Mange av de drepte var kvinner og barn og flyktninger fra angrep på andre landsbyer i området. Etter det angrepet forsøkte myndigheten å oppløse militsen, men det er ikke så lett å stoppe noe slikt når det først er satt i gang.

"Militsen beskytter oss mot angrep. Men det er klart, de krever at vi betaler skatt til dem også. Alle familier må betale en viss sum til militsen. Og de tar menn! Dersom du har to sønner, så kommer de til å ta den ene. Til og med for oss som bor og arbeider i Bamako, så er det ikke trygt å reise hjem. Du kan risikere å bli tatt. Den maliske hæren har vi ikke sett noe til. Vi har fremdeles et helsesenter, men ellers har vi ikke sett noe til administrasjonen, ikke betalt skatt, ikke sett hæren siden 2012." "Men hvordan skal dere kunne leve sammen når alt dette er over?" spør jeg. Han konsentrere seg om å få  en sterk stråle fra tekannen som gir fint skum i glasset og svarer ikke. Når han ser opp er han klar for å skifte tema. 









Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Agenda 1 river murer ned

Gamle åpne sår