Tingenes tilstand pr 2015

Hvem er ansvarlig for hva? Hvordan går det egentlig i de ulike kirkedistriktene? Hvilke rutiner skal vi ha for å sikre oss mot korrupsjon? Hvor mange hus eier vi egentlig og hva gjør vi med dem? Og flystripen i Oussoubidiagna? Og hvordan kan vi hjelpe søndagsskolelærerne til å holde ro i klassen? Det er mange spørsmål det går an å stille til en misjonærkonferanse. Fordelen i år var at vi ikke var så mange til å stille dem.  


På vei inn til storbyen og misjonærkonferanse! 

I år var vi fem misjonærer og to besøkende fra Norge på konferansen. Eli Tveitane er tidligere malimisjonær og sitter nå i landsstyret. Hun var med for å ha bibeltimer for oss og være med inn i diskusjonene. Gudrun Holmstvedt fra økonomiavdelingen i Oslo var med for å lære oss litt om regnskap og kontroll. Så vi fikk da snakket om alvorlige ting også. 

Det er interessant og utfordrende å ha årskonferanse. Plutselig står det svart på hvitt hva du hadde tenkt å få til dette året og hva som ikke gikk som planlagt. Det føles ofte smått det vi sitter og pusler med. Det er så mye konflikter og så mye som butter i mot. Da kan det hjelpe også å telle opp det som har vært bra: 
- Folk har fått høre om Jesus. I 2006 var det 6 menigheter i samarbeidskirken vår, EELM. Nå, 9 år senere, er det 12 (og da har jeg vært litt streng med hvem jeg har telt med). 
- 80 barn har vært på barneleir i 2014
- 40 kvinner har vært på kvinneleir
- 60 % av kassonkeene kan høre på utdrag fra bibelen på radio
- 110 fulanere har lært å lese
- I bistandsprosjektet vårt har vi bygget en bro for å gjøre det lettere for folk å reise i regntiden. 
- I 23 landsbyer er det bygget latriner. Tidligere var eneste mulighet å snike seg ut i grålysningen og sette seg ned på et jorde. 

Kan det finnes mer spennende ting å være med på enn dette her???

Her sitter Karen og jeg og studerer alvorlige ting.

Familiebilde av hele gruppen: Eli Tveitane, Karen Ekern. Meg Selv, Karina Lassen,
Gimmi Olsen, Guri Enger og Gudrun Holmstvedt. 
Vi hadde ganske tett program, men det ble allikevel tid til å ta noen småturer ut i naturen. Området rundt gjestehuset vårt ligger vakkert til ved elva. Og det er noe beroligende i det å høre vann renne. 

Gudrun var på besøk i Afrika for første gang, så hun var veldig ivrig etter å se flodhest. Selv om de er ganske store, så er de litt vanskelige å spore opp. Det ble safari uten flodhest. 


Ingen flodhest, men vakre bilder av ekteparet Lassen / Olsen. 

Jada, det er dårlig vei og et under at vi kommer fram hver gang.
Men det gir også mulighet for pauser i veldig vakre omgivelser.

På slutten av konferansen fikk vi melding om at Normisjon på grunn av økonomiske problemer må gå til oppsigelse av flere personer i administrasjonen i Oslo. Heldigvis for oss, så ønsker Normisjon å satse på misjon, selv i trange tider. Men det blir en spennende tid framover for oss også. Kanskje må vi finne nye måter å organisere arbeidet på. Men arbeide skal vi! Hvordan i all verden kan vi i Norge sette oss ned og si at vi er fornøyd med tingenes tilstand, at vi ikke ønsker å bidra til en forandret verden?

Jeg vil være med og forandre verden. Vil du?


Og hvis du nå tenker at "Skitt au, jeg kunne da gi 500 kr til Normisjon denne måneden", så har du mulighet til det her: Link til Normisjons gaveside

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !