Innlegg

Viser innlegg fra 2014

Du grønne, glitrende jul!

Bilde
Det begynner å bli kaldt om morgenen, nede i 16 små varmegrader her om dagen. Vinden har snudd og nå er det ørkenvinden - Harmatan, som blåser jevnt og legger igjen et fint støvlag over alt. Fire av lysene er tent i adventsstaken min, men det er ikke mye juleforventning å spore i befolkningen sånn rent generelt. Men litt juleforberedelser har det blitt.  I hele desember har jeg hørt på julemusikk, for å holde fast for meg selv at vi faktisk nærmer oss jul. Det er litt spesielt når radioen min sier: "Å, kom la oss tilbe ham!" mens moskeen to hus nedenfor meg stemmer i "Allahu akbar!" (Gud er stor). Vi er jo forsåvidt enige i hovedideen, men med veldig ulik tilnærming.  Og i julen feirer vi en av de store forskjellene. At Gud faktisk har så stor omsorg for oss at han valgte å bli menneske. Jesus var ikke bare en stor profet og en god mann, han viser oss hvem Gud er og hvordan hans kjærlighet ser ut. Men så var det selve feiringen da... Hvert år organiserer den ty

Takk og lov!!

Bilde
Siste torsdag i november feires Thanksgiving i USA.   Det jeg kan om amerikansk kultur har jeg lært fra filmer og TV-serier. Og jeg har aldri helt skjønt dette her med Thanksgiving. Det minner litt om julefeiring, familiemåltidet er med, dekoren er snø, julenisser og glitter, men alliekevl er det ikke jul. Jeg måtte til Mali for å få med meg feiringen. En av fordelene med å bo i storbyen, er at jeg kan være med i et internasjonalt miljø. Så nå er jeg med i en «singel group», eller en bibelgruppe for enestående mennesker. Det var visst opprinnelig mest amerikanere i den gruppen, men nå er det litt av hvert, også et par nordmenn…. Siste torsdag i november er det Thanksgiving, vet jeg nå. Da hadde bibelgruppa en samling. To engelske, to norske, en nederlandsk og tre amerikanske damer samlet til takkefest.  Selvfølgelig er det flott å spise mye god mat sammen, men det viktigste, og det er visst også en thanksgiving-tradisjon, var takkerunden. Alle skulle løfte fram noe av det d

Øst møter vest

Bilde
Normisjon er ikke den eneste norske misjonen som arbeider i Mali. Jeg har allerede tidligere nevnt NLM som arbeider sør for Bamako, men NMS og Frikirken driver også et arbeid i Mali. De arbeider sammen med flere afrikanske kirker inn mot fulanere i Øst-Mali. I høst lurte de på om det var muligheter for å komme og se på vårt arbeid i vest. Selvfølgelig var det det, og helt sist i oktober drog et følge på en malisk radiojournalist, to norske misjonærer, to misjonærer fra Benin og jeg vestover for å hilse på "våre" fulanere.   Vi var først et par dager i Bafoulabé før vi reiste videre oppover til Oussou. Det er i Bafoulabé og området rundt vi har fulanerarbeid. Oussou var mest en bonus for å møte flere av Normisjons misjonærer, se bibeloversettingen som foregår der og hilse på noen av de fulanerkontaktene vi har.  Adama er leder for fulanerarbeidet og han tok imot oss på fulanersenteret som han arbeider ut fra. Det er egentlig et enkelt bygg, men de har et stort skygg

Hvordan forme barn?

Bilde
Forrige lørdag var rundt 20 personer samlet i Bamako. Det var et stort spekter fra unge til godt voksne, både kvinner og menn. De har en ting felles: de ønsker å jobbe for at barn og unge i våre kirker og i kirkenes nærområder skal bli kjent med Jesus. Gruppebilde av deltakere og kursholdere Karina Lassen er ansvarlig for Normisjons barne-og ungdomsarbeid i Mali. Sammen med to av søndagsskolelærere i Bamako arrangerte hun en undervisningsdag for søndagsskoleledere i de fire menighetene vår samarbeidskirke har i Bamako. Tirsdag morgen fikk vi beskjed om at det var et bekreftet ebola-tilfelle på et av sykehusene i Bamako. Vi var litt usikre på hvordan det kom til å påvirke dagen, men bortsett fra en nyinnkjøpt kjele med klorvann ved inngangen til kirken, var det få tegn på uro. Men ingen kom inn på kirketunet uten å vaske hendene først og ingen håndhilser. Dagen begynte litt tregt. En time etter avtalt oppmøte hadde fire personer funnet veien til kirken. Da er det god

Regnværstur

Bilde
Det var her om dagen, jeg skulle ut og kjøre med Guri Enger. "Håper det ikke begynner å regne," sa Guri. "Neida," sa jeg. "Det ser jo så fint ut." "Det er meldt regn i ettermiddag," insisterte Guri. "På yr?" spurte jeg. "Men ser du ikke hvor fint det ser ut? Det kommer ikke noe regn i dag." Vi startet fra Bamako tidlig om morgenen. Det var dagen etter den store sauefesten og nesten helt folketomt i gatene. "Vi sparte en del tid her," sa Guri. "Det er bra for da kommer vi kanskje fram før regnet." De første 6 timene gikk fort og greit unna, uten problemer av noe slag og snart kunne vi møte M'Boillé, sjåføren vår. Han stod og ventet der asfalten tok slutt og vi skulle ta fatt på 6 mil bushvei. Hver regntid forandrer veiene seg. Lastebiler kjører seg fast og graver store huller i jorder og på bløte steder og mopeder, eselkjerrer og biler begynner å kjøre rundt og finner andre traseer. Så det er vanskel

Ebola

Bilde
Overskriften skulle egentlig stått i store lysende bokstaver, men kanskje trekker bare ordet i seg selv nok oppmerksomhet, EBOLA. For et år siden var det en nesten ukjent sykdom, men siden i vår har det nesten daglig vært reportasjer og bilder på nyhetene. Bildene av helsepersonell i plastdrakter gir assosiasjoner til science fiction filmer om verdens undergang. Man kan jo få panikk av mindre. Men ikke her i Mali. Her er vi skånet fra bilder og reportasjer, og folk flest har vært enige om at viruset nok ikke vil tåle det maliske klimaet.  Det utbruddet som holder på nå startet i februar i Guinea. Det spredte seg raskt til nabolandene Sierra Leone og Liberia. Noen tilfeller har også vært registrert i Nigeria og ett i Senegal, men i begge disse landene har de klart å stoppe epidemien. Stopp ebola! Og opplysning om hvilke telefonnummer man kan ringe  for informasjon og for å melde om mistenkte tilfeller.  Ebola er egentlig en sykdom som ikke er så lett å bli smittet av. Man må vær

Om dødsfall og begravelser!

Bilde
Det blir litt mer dødsfall og begravelser her i Mali enn det jeg er vant med hjemmefra. Ikke bare er det vanligere at folk mister et barn eller at folk dør av sykdom tidlig, men det er også vanligere å gå i begravelser. Det trenger ikke være noen man kjenner engang. En fjern slektning til en du kjenner, eller en nabo, en person misjonen har en eller annen link til. Det er forventet at man kommer i begravelsen, eller at man i hvert fall kommer innom hjemmet for å kondolere.  I begravelser i Mali er det vanlig at "alle" kommer. For en gang skyld er det ingen som hilser. De bare setter seg ned i stillhet og venter på at seremonien skal starte.   For en stund siden fikk jeg en tekstmelding. En kamerunsk misjonær, Pierre, som deler kontor med oss i Bamako hadde mistet en svigerinne. Hun hadde fungert som en mor for ham, så det var et tungt tap. Særlig tungt siden han er langt hjemmefra, som misjonær i Mali, og ikke hadde mulighet til å reise hjem og være med familien. Da j

Det nye testamentet på malinké er på vei, men det er en lang vei å gå.

Bilde
Hilsninger er viktige i Mali. Når man møtes bruker man god tid på å forhøre seg om helse og velvære til alle mulige slektninger. Når vi prøver å ha møter kan det være litt irriterende.  Man får bare så vidt begynt på en setning, så kommer det en ny person inn som alle må hilse på og han har ikke før satt seg og foredragsholderen begynner på setningene igjen før en ny person kommer og så er det hele hilsestyret igjen.  Så jeg visste jeg burde være der på tida. Jeg hadde planlagt å komme tidlig for å starte opp sammen med dem, men plutselig fikk jeg noe viktig å gjøre på kontoret og så ble jeg et par timer forsinket. Da jeg endelig kom fram dit de satt og jobbet stoppet jeg i døra for å hilse. Jeg hadde til og med forberedt en liten tale om hvor viktig arbeid de holdt på med er. Men selv om det var selveste direktøren som kom på besøk, var det så vidt de 14 personene i rommet hadde tid til å titte opp fra bøkene.   En stol ble tryllet fram for meg og satt i et hjørne og uten mer oppsty

Misjonærer gjør kassonkeer til slaver!

Bilde
For en tid siden hadde vi fest i bakgården til kontoret mitt.  Blant de nviterte var alle Normisjons misjonærer i Mali (da oppe i fire), alle ansatte i Normisjon i Bamako, en doktor i kassonke, en tidligere professor i kassonke og andre som tilfeldigvis synes de har et forhold til Normisjon. Vi feiret eksamensfest.  Eksamenskandidatene, Karina Lassen og Gimmi Olsen, med språklærer dr Oumar Cissé (i midten).  Alle Normisjons misjonærer som skal til Mali og Senegal, må først bruke et år på å lære seg fransk. Når de så kommer hit må de bruke et nytt år på å lære seg et lokalspråk. Karina og Gimmi har vært i Mali siden januar 2011. Men både 2012 og 2013 har vært urolige år og språkopplæringen har blitt litt oppstykket. Nå har de brukt de to første ukene her i Bamako til å studere kassonke, og de avsluttet med en eksamen. Begge bestod prøven med glans. På dager når de synes de kommer til kort med språket i arbeidet ute i landsbyen har de i hvert fall nå en diplom som beviser at de egen

Sauemangel

Bilde
På søndag er det den store sauefesten. Den største muslimske høytidsdagen. Den dagen alle familier skal slakte en sau til minne om da Abraham ble bedt om å ofre sønnen sin. Men hvordan få tak i nok sauer?  Sauefesten kalles Tabaski her i Vest-Afrika. Siden den muslimske kalenderen følger månen og ikke sola, så forskyver den seg litt i forhold til vår kalender og de muslimske høytidene kommer på ulik tid hvert år. Etter å ha vært noen år i Mali, vet jeg hvilke fester jeg skal se opp for, så de ikke kommer så overraskende på. Og i år er sauefesten den 5. oktober.  Historien om hvordan Abraham får beskjed fra Gud om å ofre sønnen sin finner vi både i Bibelen og i Koranen. Fortellingene er litt ulike, men begge steder viser Abraham sin lydighet til Gud ved å være villig til å ofre sin egen sønn når han blir bedt om det. Begge steder griper Gud inn og gir Abraham en sau som skal ofres i stedet for. Tidligere arbeidet i en liten landsby i Vest-Mali. Der brukte jeg å sitte på marke

Bybryllup

Bilde
Det er ikke ofte jeg får vært med på bryllup her i storbyen, men nå skulle eldste sønn til en av lederne i kirken i Bafoulabé gifte seg her i Bamako, og misjonen var invitert. Så da var det bare å finne fram finstasen og forberede seg på en lang lørdag.  For øyeblikket er bare tre av Normisjons misjonærer kommet på plass etter sommerferien, men tre kan være mange nok. Gimmi Olsen og Karina Lassen fikk både kjøpt stoff og sydd klær i god tid før bryllupet. Vi skulle ikke gå før kl 9 lørdag morgen og skredderen banket på hjemme hos meg sent fredagskveld meg helt nye klær. Så lørdag morgen knitret det i helt ny, stiv damask. Direktør Glendrange er klar som sjåfør. Ekteparet Olsen / Lassen i helt nye festdrakter Vi var invitert til bryllup i kirken kl 10. Brudeparet hadde vært på rådhuset tidligere på dagen og blitt offisielt viet, så de var en halv time forsinket. Men mens kirken fyltes opp underholdt kirkens ungdomskor. Jeg var imponert over hvor mange sanger de kunne om ekt