Takk og lov!!

Siste torsdag i november feires Thanksgiving i USA.  Det jeg kan om amerikansk kultur har jeg lært fra filmer og TV-serier. Og jeg har aldri helt skjønt dette her med Thanksgiving. Det minner litt om julefeiring, familiemåltidet er med, dekoren er snø, julenisser og glitter, men alliekevl er det ikke jul. Jeg måtte til Mali for å få med meg feiringen.

En av fordelene med å bo i storbyen, er at jeg kan være med i et internasjonalt miljø. Så nå er jeg med i en «singel group», eller en bibelgruppe for enestående mennesker. Det var visst opprinnelig mest amerikanere i den gruppen, men nå er det litt av hvert, også et par nordmenn…. Siste torsdag i november er det Thanksgiving, vet jeg nå. Da hadde bibelgruppa en samling.

To engelske, to norske, en nederlandsk og tre amerikanske damer samlet til takkefest. 

Selvfølgelig er det flott å spise mye god mat sammen, men det viktigste, og det er visst også en thanksgiving-tradisjon, var takkerunden. Alle skulle løfte fram noe av det de er takknemlige for i løpet av året som har gått. Det er en god øvelse i å løfte blikket og se hva Gud gjør.

Ebola

Det høres kanskje litt merkelig ut å takke for ebola. Men det er mye å takke for rundt dette emnet. Før jeg reiste ut til Mali i august, hadde jeg en samtale med lederne i Normisjon i Oslo. Vi la en evakueringsplan og snakket om hva vi burde gjøre dersom situasjonen i Mali kom til å ligne på noe av det vi har sett i Guinea, Liberia og Sierra Leone. Bare tanken på at vi skulle prøve å forholde oss til et utbrudd som allerede har fått utvikle seg i en landsby, gjorde meg helt matt. Men heldigvis, som ved et under, det har bare vært to tilfeller av ebola i Mali. Begge har kommet med reisende fra Guinea. I det første tilfelle ble ingen andre smittet. I det andre tilfelle har 7 personer blitt smittet. 5 av dem døde, men de to siste har blitt friske igjen, og det ser nå ut som om faren for videre smitte er over også for dette utbruddet.

WHO (verdens helseorganisasjon) mener nå at de skal få kontroll på utbruddet innen januar og at sykdommen kan stoppe helt opp i løpet av et halvt års tid. Det er gode nyheter og et takkeemne.  

Kolleger

Jeg er takknemlig for gode misjonærkolleger her i Mali, både fra Normisjon, NMS, NLM og Frikiken. I tillegg kommer kolleger fra andre utenlandske misjoner. Det er godt å kjenne folk som er her fordi de tror at det er mulig å gjøre en forskjell, både for hverdagen for folk her og for evigheten.

Jeg har også mange gode maliske kolleger, som ikke bare har Normisjon som arbeidsplass, men som ønsker å være med på å gjøre Guds kjærlighet synlig gjennom måten de møter folk på.

Og så kan man jo takke for flotte naturopplevelser som Gud gir, helt gratis. 

Kirken

Jeg kommer nettopp hjem fra en direktørvisitas i alle kirkens fire distrikter. Det er mye snodig som skjer, mye som burde vært annerledes, mange som ikke er der de burde være. Men så kommer jeg på at årene mine i menighetsrådet i menigheten min hjemme i Norge heller ikke var fullstendig fri for frustrasjoner. Og jeg er takknemlig for en kirke som vokser, for ledere som ser framover, for de som ikke strekker til fordi det er så mange som ber om å få oppfølging.

Synodestyret i EELM (Normisjons samarbeidskirke i Mali)
sammen med lederne for et av distriktene. 

Søndag morgen stoppet vi innom en liten menighet i Bafoulabé-distriktet for å feire gudstjeneste med dem. De er ikke mange, men de har en malisk evangelist som leder gudstjenesten, en barneskolerektor som søkte om å bli overført til denne landsbyen så han kunne følge opp menigheten, en kamerunsk misjonærfamilie og et barnekor som sang med glede og innlevelse!

Og jeg er takknemlig for at jeg i det hele tatt får være med på dette arbeidet.

Det er lite som går så rett til hjertet som et barnekor som gleder seg over å få opptre. 

For å ta opp et tema som en av mine kolleger stadig bruker: Be blessed and be a blessing!

Hva har du å takke for i året som har gått?

Therese J