Han er oppstanden!

Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!
Det er en hilsen mange kristne møter hverandre med på første påskedag. For dersom han ikke er stått opp, så var han bare enda en visdomslærer, kanskje en god en, men neppe en som ville blitt husket i to tusen år. Men nå er han oppstått og vi får feire hans oppstandelse på mange ulike måter rundt om i verden, også i Mali! 

På påskefest med min alltid like skeptiske navnesøster. 

Langfredag og dåpsgudstjeneste

For Normisjons sammarbeidskirker her i Bamako, starter påsken med dåpsgudstjeneste på langfredag. I år var det rekord. Siden jul har 20 ungdommer og 5 voksne fra fire av våre menigheter fulgt dåpsundervisning og var nå klare for dåp. For en glede å se ungdommene stå i kø for å bli døpt! Selv om selve handlingen var skjult bak prekestolen.

Vannet i bassenget var iskaldt, og siden de aller fleste er ukjent med å bade, var det en ganske skummel opplevelse å stå i dypt vann. Men pastorene holdt dem godt fast, og alle kom seg trygt både ned og opp igjen av bassenget. 

Ungdommer som venter på å komme fram og bli døpt.

Etter dåpen var det nattverd, og for dem som hadde blitt døpt var det første gang. Pastor Pierre, som er misjonær fra Kamerun delte ut nattverden. For anledningen hadde han på seg "ordentlige" prestklær fra hjemlandet. Bortsett fra katolikkene, er det ingen av de kristne kirkene i Mali som bruker prestekjoler. Så det skapte en ekstra følelese av høytid.

"Dette er Jesu blod!" en spesiell setning når den uttales på langfredag. 

Det er ganske spennende å se på alt som skjer..... 

Presentasjon av alle de døpte og pastorene i de tre menighetene. 

Første første påskedagsgudstjenete

Påskemorgen begynte tidlig! Mange steder i verden er det vanlig å ha en gudstjeneste ved soloppgang første påskedag, for å minnes at det var da Jesus stod opp. Det har ikke jeg vært med på før, men en gruppe her bestemte seg for at en morgengudstjeneste og påfølgende frokost måtte bli bra. Og det ble det.

En godt blandet gjeng av malierer, nordmenn, tyskere, amerikanere, kanadiere, nigerianere og kongolesere møttes på taket til noen misjonærer. Jesus fører oss inn i fellesskap med seg selv og hverandre.

Mange av påskesalmene fungerer like bra på norsk, fransk og engelsk: Blant annet sang vi "Han er oppstanden Halleluja. Lov ham og pris ham, halleluja." Salmen er fra Afrika, men ble sunget på engelsk, og det var vi norske og tyskere som kjente den best. Det var spesielt å sitte på taket og se sola gå opp for påskemorgen. Det var verd det, selv om det betydde å være på plass rett over kl 6.

Han er oppstanden, halleluja. Lov ham og pris ham, halleluja!
Den sangen finnes på mange språk. 

Ved daggry den første dagen i uka...... 

Etter gudstjenesten var det jakt på påskeegg for ungene og frokost for oss andre. Det var ikke så mye sjokolade i de påskeeggene som jeg er vant til hjemmefra. Men det hadde sin naturlige forklaring. Sjokoladen hadde ikke klart seg i varmen, selv ikke så tidlig på morgenen.

Gudstjeneste nr 2

Jeg fikk en ørliten pause før jeg skulle på gudstjeneste i menigheten min. Jeg hadde blitt bedt om å preke, så mye av det jeg hadde håpet på skulle bli fridager gikk med til å forberede en preken på bambara. Pastoren hadde sagt at gudstjenesten kom til å starte kl 10. Til min store overraskelse kom jeg fram til full kirke og fant ut at de allerede var godt i gang.

Jeg listet meg fram til første benk og sendte pastoren et spørrende. Han bare trakk på skuldrene.
- Alle hadde kommet, så vi bestemte oss for å begynne. Men vi har bare holdt på i en halvtime, så du er ikke egentlig for sen. Var svaret hans. Selv etter 13 år klarer jeg ikke å slutte å forbauses over malieres forhold til tid. Men han hadde forsåvidt rett. gudstjenesten varte lenge nok, selv om jeg gikk glipp av den første halvtimen.

Til jul i 2015 fikk menigheten noen ekstra kirkebenker av noen besøkende fra Norge. Rett før påske fikk de enda ti nye benker av noen kristne søsken i en annen menighet. Allikevel måtte de leie inn stoler og de fleste satt rimelig trangt. Det er en glede å se at menigheten vokser.

Mange tok ordet og ville dele hva Gud har gjort i livet deres i løpet av året som har gått.
Kvinnen med det passende navnet, Kanuya (Kjærlighet), stemte også i en takkesang til Guds ære. 

For noen kan det bli en litt lang gudstjeneste i varmen.

Presentasjon av de som ble døpt fra min menighet. 

Besøk av langveisfarende

For første gang hadde jeg i år med meg to besøkende fra Oussoubidiagna. En av dem er kristen og har vært det hele livet, men han hadde også med seg fetteren sin, som ikke er kristen. 

Jeg var litt spent på hvordan han hadde opplevde gudstjenesten. Han var så imponert over gleden og sangen og den varme mottakelsen. Det er gøy å ha med folk på gudstjeneste når de går glade derfra! 

Og så fikk jeg hjelp med sangen. Til jul og påske er det tradisjon at alle de ulike etniske gruppene synger en sang. Vanligvis må jeg stå opp for kasonkeene helt alene, men i år fikk jeg hjelp.  Vi sang sangen som er yndlingssangen til mange kristne kasonkeer Isa kunita, aleluya! (eller Han er oppstanden, halleluja). Sangen gjorde stor suksess og nå måtte Oussoubi love å komme og hjelpe meg både til jul og påske hvert år framover.

To fettere, som er imponert over gudstjenesten i storbyen. 

Han er oppstanden. 

Han er oppstanden. Halleluja!

Lov ham og pris ham! Halleluja!

Jesus, vår Frelser, lenkene brøt.

Han har beseiret mørke og død. 

Lov ham og pris ham, vår Frelser og venn,

Han som gir synderen livet igjen!

Halleluja! Vi skyldfrie er.

Halleluja! Vår Jesus er her! 

Tre dager dødens fange han var

før han stod opp og seiren var klar.

Tvers gjennom gravens stengsel han gikk.

Frelse og fred ved Jesus vi fikk. 

Engelen ropte: Frykt ikke mer!

Han som du søker, er ikke her.

Se der er stedet hvor han ble lagt.

Han har stått opp - som selv han har sagt. 

Gå og fortell at tom er hans grav.

Livet han vant da livet han gav,

gav det til oss og kjøpte oss fri.

Frelse og fred han alle vil gi.