Er Bibelen bare kjedelige myter?

"Som kristen, skulle du ikke ønsket at du ikke trengte forholde deg til det gamle testamentet?" Spørsmålet kom ut av det blå mens jeg var på besøk hos noen venner i Norge i sommer. Det første jeg ville svare var: "Er du gal?!" Jeg sa ikke det da. Dessverre sa jeg ikke så mye annet fornuftig heller. Det var først i bilen på vei hjem at hjernen begynte å jobbe igjen, og jeg kom på alle de gode svarene. 

Utdrag fra det gamle testamentet på bambara. 

For hvordan forklare gleden over å lese i Bibelen. Hvordan forklare at det ikke bare er noe jeg må lese siden jeg jobber med det, men at jeg fryder meg over språket, humrer godt av snodige historier og føler med personene jeg møter? Hvordan forklare at det er en levende tekst hvor jeg finner veiledning, retning og styrke? Hvordan kunne jeg ønske bort det gamle testamentet? Det er jo der historien begynner! Det er jo der Gud viser hvem han er gjennom måten han viser omsorg for en ganske merkelig gjeng med fedre, konger og profeter. Og hvordan forklare hvordan historiene oppleves for noen som hører dem for første gang? 

Jeg ser at mange av historiene gjør inntrykk på folk her i Mali. Det er derfor jeg syns det er så stort når kasonkeer har begynt å lytte til det nye testamentet. Det er derfor jeg syns det er så viktig at vi også får oversatt det gamle testamentet til kasonké. Historiene kan nok ofte være enklere å relatere til her, for kulturen er likere. Men også for folk i Norge er det nok av ting å kjenne seg igjen i.

For ikke så lenge siden var jeg på besøk hos Normisjons misjonærer i Senegal, Krisitian og Møyfrid Moskvil, og hørte deres historier om mennesker som møter bibelen for første gang. I Senegal er vi så heldige å kunne bygge på en del av det arbeidet som er gjort i Mali. Blant annet bruker vi et opplegg som presenterer Bibelhistoriene muntlig i kronologisk rekkefølge. Etter hver historie kommer det spørsmål som kan hjelpe lytterne til å reflektere over det de har hørt. Flere av tekstene er allerede oversatt til kasonké og lest inn på minnekort. Da er det enkelt å høre på tekstene og forandre noen småord for å få det til å bli malinké.

En dag i uka er Møyfrid ute i landsbyen med språkhjelperen sin. De hører på teksten, går igjennom språket og retter på spørsmålene i etterkant. Men av og til blir historiene for spennende.
Som historien om da Abraham blir bedt om å ofre sønnen sin Isak. Da de hadde lyttet til teksten og skulle gå tilbake for å rette på språket, nektet språkhjelperen. - Nei, denne gangen må vi gå rett til spørsmålene. Vi kan ikke stoppe her. Det er alt for mye jeg vil vite. Alt for mye jeg må spør om! 

Og så måtte de ta en omvei gjennom historien, som kanskje allikevel var nyttig. 

Møyfrid og språkhjelperen lytter til teksten først.

Så går de gjennom ord for ord og sjekker at det er godt og forståelig malinké. 

Når tekstene er ferdig kan Kristian bruke dem sammen med noen av fotballkammeratene sine. Siden september har de spilt fotball sammen, men nå har tre unge menn kommet for å vite hva de kristne egentlig tror på. To kvelder i uka kommer de på besøk. De sitter og lyttet til historiene og snakker sammen i flere timer.

De ble også tatt av historien om Abraham og Isak. Tenk om Gud ikke hadde gitt en bukk i stedet for! I dag ofrer vi jo hvert år en sau til minne om dette. Tror dere vi ville ofret en sønn dersom Gud ikke hadde grepet inn? Det er jo utrolig at Gud grep inn og ga det offeret som kreves. Lurer på hvordan det fungere i dag?? 

Poenget å ikke komme med fasiten, men å la tanken henge der til de har kommet gjennom alle historiene. Da vil også historien om Jesus gi mer mening. Han er oppfyllelsen av alle løftene i det gamle testamentet.

Maliere og senegalesere har en annen bakgrunn enn oss norske. De kommer med tanker og reaksjoner på historiene ut fra andre erfaringen, men bibelhistoriene er de samme. Og sannhetene om Gud er universelle. Det er utrolig spennende å høre om hvordan Gud pirker borti folk. Og for et privilegium det er å få oppleve disse historiene på nytt sammen med noen som oppdager dem for første gang!

Tilbake til Møyfrid og språkhjelperen. Siste gjennomgang før ferien var historien om Josef som ble solgt av brødrene sine. Leksjonen stoppet i det Josef blir ført bort til Egypt som slave. Da Møyfrid var klar til å pakke ned og avslutte, var venninnen slettes ikke klar. - Det kan jo ikke stoppe sånn! Gi meg et hint. Går det bra? Kommer han hjem igjen? Kommer han noen gang til å treffe faren sin igjen?

Josef blir kastet i en tom brønn av de sjalu brødrene sine før han blir solgt som slave. 

Jeg vet ikke om dette gir noe mening. Og jeg er klar over at man må tro at Gud er den Bibelen sier han er for å finne noe annet enn eventyr i Bibelen. Men for meg er bibelen en levende og spennende bok. Dette er historier som engasjere fordi de er sanne og fordi de handler om livet. Den utfordrer meg og jeg har lyst til å gi innholdet videre til andre.