Innlegg

God påske!

Bilde
Påsken er fort unnagjort her i Mali. Det er feiring 1. påskedag. Påskeferien er 2. påskedag. Og hvis du blunker, så kan du risikere at påsken er ferdig før du oppdaget at den var innom.  Damekoret i påskedrakter! Pynten henger igjen ifra jul og ønsker oss "Godt nytt år" I kirkene og menighetene er påsken en stor fest. Hår skal flettes, nye klær skal sys, ny sko skal kjøpes, henna skal males på hender og føtter. Da jeg kom til kirken rett før klokka ni første påskedag, var flere av damene allerede i gang med å kutte løk og andre ting som skulle i påskemiddagen. Menigheten hadde hatt litt sang og dans kvelden før. Tidligere holdt de på hele natta, men på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mali har de fleste menigheter sluttet med det. Men det er mye sang og dans under påskegudstjenesten. I tillegg til de fire vanlige korene, skal alle de etniske gruppene opp og synge en påskesang på sitt språk. I vår menighet er det fire ulike etniske grupper, så det tar sin tid.  Her er det folk

Hjerte ditt synes igjen i øynene!

Bilde
Jeg er ferdig med en intens uke med møteaktivitet. Bibelskolekomite, Agenda1 - komite, synodekomite, budsjettkomite, to dager undervisning og Generalforsamling for samarbeidskirken vår, EELM. Det kan være ganske slitsomt å springe fra det ene møtet til det andre, men som rektor på bibelskolen sa det: Det er egentlig ganske motiverende også!  Lange dager med mye folk og litt bruk av maske.  Det er motiverende og gøy med lange møtedager når det merkes at vi trekker i samme retning, når møtene er konstruktive og vi er på vei framover sammen. Og det fikk jeg virkelig oppleve denne uka.  Bibelskolen har fått en ny rektor. Han har klare tanker om hvor han vil med skolen. Det er spennende å se hvordan vi kan få kirken mer aktiv og involvert i livet og framtiden til Bibelskolen. Neste møte skal vi ha digitalt. Mali har tatt et kjempehopp i tilgang på nett det siste året. Jeg vet ikke om det er mulig å skjønne hvor utrolig stort det er for dere som sitter rundt forbi på hjemmekontor og er rimel

Døde som ikke vil begraves

Bilde
Er det vannkrukker? Eller kister? Plutselig blir jeg litt nysgjerrig.  Det er mye merkelig man kan begynne å diskutere når man er på en 9 timers kjøretur. Hva gjør man egentlig med et lik som ikke vil begraves? Og hvordan begraver man en dverg? Så mange ting som jeg ikke hadde reflektert særlig over tidligere. OBS: videre lesning er ikke for sart sjeler.  Jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på det. Men vi endte opp med å snakke om begravelsesskikker. På landsbygda i Mali er de fleste gravene umerket. Du ser hvor det er gravd en ny grav, men sporene forsvinner fort. Det finnes heller ikke noe offentlig begravelsesbyrå. Det er ungdommer som går ut på gravplassen og gjør klar et hull.  Jeg lurte på om det hendte at de av og til kom over skjeletter når de gravde nye graver. "Ja, det gjør de nesten hver gang. Men de er vant til det. De tar opp de benene og legger dem til side. Når hullet er ferdig, lager de en liten innhukk og putter benene nedi der før de begraver nestemann."

ENDELIG tilbake i Mali !

Bilde
Den 17. januar satte jeg meg på flyet på vei fra Gardermoen til Paris. Da hadde jeg vært i Norge i ganske nøyaktig 10 måneder. Jeg var ganske spent. Hvordan var egentlig koronaregler i Frankrike og Mali? Var jeg sikker på å ha alle papirer med meg? Og hvordan ville det bli å komme til Mali? Hadde korona forandret livet der?  På vei til Gardermoen og flytur ut i den store verden.  Folk har spurt meg om jeg gledet meg til å reise tilbake. Vel, komfort er ganske vanedannende. Jeg kunne fort vent meg til å pusle rundt hjemme i Norge. Og så er det alle sikkerhetsrapportene og meldingene om utviklingen i Mali. I 2020 var det en økning på 42% på tilfeller av angrep nord og i senter av landet. Det er også en økende kriminalitet med stadig flere ran og innbrudd, også i vest. Håpløshet og dårlig økonomi er ingen god oppskrift for et trygt og stabilt samfunn. Sånne nyheter påvirker meg mye sterkere når jeg leser dem på avstand enn når jeg er i Mali. Sinnsstemningen påvirket også måten å se på Mal

Da korona krasjet inn hos meg.

Bilde
Første uka i mars holdt Normisjons misjonærer i Mali og Senegal misjonærkonferanse. Det var entusiasme og framtidstro. For en opptur!! Og bare 14 dager senere satt vi litt fortumlet alle sammen på forskjellig steder rundt om i Norge. Evakuert på grunn av korona.  De siste årene har vi vært få misjonærer på misjonærkonferanse. Men i år var vi 20 voksne og 10 barn. Da kan man ikke klage! Jeg er stolt over å få være med på å lede et fellesskap med så mange gode medarbeidere. Arbeidet ser veldig annerledes ut i Mali og i Senegal, men fellesnevneren er misjonærer som møter folk der de er, med de utfordringene de har i livene sine. I tre dager fikk vi være sammen og dele det vi har av drømmer for lokalsamfunnet vi er en del av og personer vi bryr oss om. Vi fikk også hatt samlinger og gudstjenester på norsk. Bønnefellesskap på norsk, og det å synge kjente sanger sammen, er noe av det jeg savner i Mali.  Det ble også litt tid til felles sang. På norsk!  Måltidene ble inntatt

Vil dere forlate oss?

Bilde
Det var fest for en av våre ansatte som gikk av med pensjon. Vi hadde spist godt og det var tid for taler. Men den gode stemningen ville liksom ikke helt komme. Det hang et vemod over det hele.  Jeg er sammen med Kari. Han blir pensjonist og har nettopp fått en liten figur som et minne fra Normisjon.  De siste årene har Normisjon har hatt det tungt økonomisk. Det merkes jo hos oss her i Mali også. Vi har fått strammere budsjetter, særlig i 2019 måtte vi stramme skikkelig inn. Det førte til noen oppsigelser, men heldigvis klarte vi å ta inn endel på ikke å erstatte vakter som gikk av med pensjon. I tillegg har Mali sine helt egne utfordringer. Den urolige sikkerhetssituasjonen har nå vart siden 2012, og det er lite som gir grunn til å tro at det kommer til å roe seg. Snarer ser det ut som om stadig større områder av landet er mulige å nå for militser, terrorister, jihadister. Det legger en demper på aktivitetene. Nordmenn står ikke i kø for å få komme til Mali, verken på et kort

I Mali er det 800 000 slaver

Bilde
I Mali er det 800 000 slaver. Det er ikke så lett å legge merke til det for en utenforstående. Det er ikke snakk hushjelper som blir behandlet som slaver, eller barnearbeidere. Det er helt vanlige mennesker, som ser ut som alle andre. De går på skolen, kan jobbe seg opp til å bli rike kjøpmenn. Men de er født inn i slavefamilier. Og man kan aldri komme seg ut av en situasjon som man er født inn i. De er født slaver, og kan aldri bli noe annet enn slaver. Det er posisjoner de aldri kan få i samfunnet. De kan ikke gifte seg med ikke-slaver. Det er ikke like sterkt over alt i Mali. I noen etniske grupper er det ting som ligger langt bak i felleshukommelsen. De snakker ikke om slaver, omtaler ingen som slaver. Men alle vet hvem som er hvem. Slaveri er egentlig forbudt i Mali. I Grunnloven § 2 står det: Alle maliere er født og forblir frie og med like rettigheter og plikter og all diskriminering på grunnlag av opphav, farge, språk, rase, kjønn, handicap, religon og politisk oppfatning