Glendrangeposten

En god julehøytid ønskes dere alle her fra Mali. Min største bekymring før jul var hvordan skredderen skulle klare å lage noe fint ut av årets julestoff. Det hadde lilla bunn med oransje, turkis og gule prikker. Ikke akkurat mine farger.  Josef, Maria og Jesusbarnet var stoisk rolige under all dansen og festingen første juledag. De er jo vant til hyrder, engler og vismenn, så det skal nok en del til for å vippe dem av pinnen.  Jeg hadde en god oppvarming til julefeiring. Allerede den 16. desember var alle de norske misjonsorganisasjonene i Mali på julebord hjemme hos meg. Vi tok det som en generalprøve på julekvelden med pinnekjøtt, riskrem og gang rundt juletreet. For ti år siden var vi nesten 70 norske misjonærer her i Mali med stort og smått. I år fikk alle plass rundt bordet mitt. Vi var 7 voksne og 3 barn fra Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, NMS og Frikirken. Første juledag er den ordentlige festdagen her i Mali. Menigheten hvor jeg skulle feire jul hadde

Hadde hun vasket seg på feil tidspunkt eller var maten for sent ferdig? Resultatet ble i hvert fall at hun ble slått så hun nesten mistet forstanden.  - Er det noen bønneemner? spurte møtelederen. En av kvinnene i kirken kommer fram. «Vi må be for Koumba,» sa hun. «Hun har en konflikt med mannen sin. La oss be for henne.»   Etter gudstjenesten ble noen av kvinnene stående og snakke sammen. De spurte om jeg kunne være med på besøk og be for denne kvinnen hjemme. De fortalte at mannen hadde slått henne kraftig og at hun hadde trukket seg inn i seg selv, men ingenting av det forberedte meg på det jeg fikk se da jeg kom inn i på tunet til familien. Koumba er ellers livlig og glad, trofast på gudstjenesten, flink til å synge og god med barna. Nå satt hun sammenkrøpet på en stol, med et blikk som ikke så noen ting. Jeg gikk rett forbi henne uten å kjenne henne igjen. De kristne kvinnene som var med meg prøvde å snakke med henne. «Kom nå, Koumba, så går vi inn i hytta di og set

Den 20. november skulle det endelig holdes kommunevalg i Mali. Valget hadde blitt utsatt flere ganger siden 2014. Nå skulle det endelig skje. Men var det egentlig en god idé?  Det skulle egentlig vært holdt kommunevalg i Mali i april 2014. Valget ble først utsatt til oktober samme år. Regjeringen hadde ikke kontroll på de tre nordligste regionene. Over 140 000 nordister bodde fremdeles i flyktningleire i nabolandene. Og man mente at dersom man gjennomførte et valg ville det føre til deling av landet, siden men da ville ha forskjellige valgperioder i nord og i sør. Så når oktober kom bestemte myndighetene seg for å utsette valget til april 2015, og så til oktober, og til april 2016 og så til november. Så da de først begynte å snakke om at de nå hadde satt en dato for valget i november, tok det en stund før jeg skjønte at de virkelig hadde tenkt å gjennomføre det. Men valg ble det. Presidenten legger stemmen sin i valgurnen. Resignasjon i Bamako På gudstjenesten på valgdagen

De finnes i nesten alle landsbyer i Mali og i Senegal. Disse små, skitne guttene i fillete klær. De er lett gjenkjennelige på de røde tomatpuré-boksene sine og de går alltid i flokk. De er talibeer. Korangutter. De bruker dagen på å tigge for Gud (og læreren sin).  I gamle dager, sier folk, fantes det ikke så mange koranlærere. Noen velkjente imamer tok til seg studenter. Da flyttet barna hjem til læreren, jobbet på åkrene hans på morgenen og hadde undervisning på ettermiddagen. Men nå er det lærer over alt. Mange reiser rundt fra landsby til landsby og har med seg en liten gruppe med gutter på slep.  Det finnes mange tusen barn, små gutter, her i Mali og Senegal, som aldri får en ordentlig skolegang eller muligheten til å vokse opp med familien. Fra de er ganske små blir de satt bort til en koranlærer. Her skal de lære Koranen og samtidig skal de lære å bli ydmyke og utholdende. Mange blir drevet ut av fattigdom. Familien ser det som en god mulighet til å få en munn m

De fleste her i Mali lever med veldig små marginer og har lite å gå på økonomisk. En statistikk som ble utgitt nettopp hevder at 47 % av befolkningen lever på mindre enn 7 korner dagen. Det er bare nok til å dekke det aller mest nødvendige. Hva gjør man da når man plutselig blir syk og ikke har penger til operasjon? Hva om barna er det eneste man har av verdi?  En flokk unge jenter, nedlesset av bryllupsgaver,  følger en av venninnene sine (kledd helt i hvitt) til hennes nye svigerfamilie.  Det er regntid. I år har regntiden så langt vært god. Der det bare er brunt gress og rødt støv resten av året, er det nå grønt og frodig. Det betyr at folk flest er fornøyde og har lange dager ute på åkrene. For de som ikke har mulighet til å dyrke er frustrasjonen tilsvarende stor. Landsbyen kledd i grønn regntidsprakt. Hustakene skimtes så vidt bak maisåkeren. Jeg var på besøk i en av landbyene der Normisjon arbeider. En av lederne i menigheten hadde sendt beskjed tidligere og sagt a

Den internasjonale alfabetiseringsdagen blir alltid feiret i en hel uke her i Mali. I løpet av den uken settes det et spesielt fokus på de nasjonale språkene og behovet for lese- og skriveopplæring. I år skulle uken avsluttes i Tambaga til ære for Normisjon og vårt arbeid for å få malinké anerkjent som et nasjonalt språk. En meget insisterende underdirektør på akademiet for nasjonale språk, Fadialla Kamissoko, hadde vært innom kontoret mitt flere ganger og invitert misjonen på festen.  Jepp, et litt dårlig bilde av meg og ministeren. Det er ikke så lett å ta bilde av seg selv, så dette er fra nyhetene på TV.  I Mali er det rundt 34 ulike etniske grupper. Det offisielle språket er fransk, og det er det som undervises på skolene. Men 13 av de lokale språkene har fått status som nasjonale språk. Det vil si at de har et skriftspråk, det blir utarbeidet lærebøker til bruk i barneskolen og nyheter og viktig informasjon skal gis i mediene på disse språkene.  Normisjon begynte sit

I går var det den store sauefesten. Eller som en venn av meg sa: - Jeg skjønner ikke hvorfor vi kaller det sauefest. Sauene har i hvert fall ikke noe å feire. Det er dagen for den store sauemassakren!  Sauefesten er den største muslimske høytiden, og feires til minne om Abraham. Han var villig til å ofre sønnen sin, men Gud stoppet ham og ga ham en sau som han kunne ofre i stedet. Så på denne dagen skal det ofres sau.  En tredjedel skal spises av familien, en tredjedel skal gis bort til venner og naboer, en tredjedel skal gis til de fattige. Brigitte Bardot-stiftelsen, en dyrevernorganisasjon stiftet av den kjente franske skuespilleren med samme navn, sendte en oppfordring til franske muslimer om de kanskje kunne gi en gave i stede for å ofre dyr. De fikk et høflig svar tilbake at det kunne de ikke. I de siste dagene og ukene har det vært sauer å se over alt. Langs veiene, på biltak, på motorsykler. Jeg var invitert på besøk til noen venner og så fram til et godt måltid.

Hvordan gjennomføre en preken når det er stup mørkt i kirken, når alle kirkegjengerne hutrer der de trykker seg sammen på benkene og når regnet trommer sånn på bølgeblikktaket at det er umulig å høre noe annet?  - Nå har vi sånn vær som dere liker, sa de i kirken på søndag. Regnet høljet ned hele dagen. Det er vel ikke akkurat det av vi liker det, men vi er nok mer vant til sånn vær i Norge. I Mali er de ikke vant til regnværsdager. Fra oktober til mai regner det ingenting. Selv nå, midt i regntiden, er det sjelden det kommer noe mer en enn skikkelig regnbyge i løpet av en dag. Men av og til får vi en skikkelig regnværsdag. Da stopper all aktivitet opp.  Det var allerede mørke skyer på himmelen før gudstjenesten startet kl 9. Etter de første innledende sangene begynte det å bli ganske mørkt i kirkerommet også. Det er ikke innlagt støm i bydelen ennå. I kirken har de det lyset som kommer inn gjennom vindusåpningene, når det så mørkner ute blir det fort ganske mørkt inne også. D

Demonstrasjoner og opptøyer er ikke så uvanlig, men når regjeringen svarer med å stenge ned alle sosiale medier, da blir jeg litt urolig.  Det begynte på mandag kveld med arrestasjonen av radioverten og bloggeren Ras Bath. Jeg hadde ikke hørt om ham før han ble arrestert på vei til radiostudioet. Han har i flere sendinger raljerer med de militære, hevdet at presidenten er helt inkompetent til å styre landet og kommet med grove påstander både mot andre politikere og religiøse ledere. Nå ble han arrestert for "angrep på moral" og "å undergrave tilliten til det militære".  Etter det jeg har hørt om ham i etterkant, så er det ikke en jeg hadde likt å høre på, men han uttrykker mye av den forakten og det sinne som mange unge kjenner seg igjen i. Onsdag morgen skulle det være fengslingsmøte. Ras Bath la ut en melding på sosiale medier om hvor møte skulle holde sted, og oppfordret tilhengerne til å møte opp og demonstrere. Rundt 1000 personer møtte opp, noen prøvde

Bamako er en by med karakter. Den er varm og støvete, trang og støyende. Men skjønnhet, det kan den vel ikke skryte av. Men nå har det seg slik at i januar skal det være et stort Afrika - Frankrike toppmøte her. Og da må den gamle damen ha en liten ansiktsløftning. Det går ikke helt stille for seg. Fra bybildet i Bamako. Biler må kjempe om plassen med mopeder på to og tre hjul, fotgjengere og boder av alle slag.   Med rundt 2 millioner innbyggere er Bamako den absolutt største byen i Mali. I 2006 ble den også estimert å være byen med raskest økende befolkningsvekst i Afrika. Med dårlig byplanlegging og en kultur for å finne løsninger som passer for øyeblikket mer enn for framtiden, kommer det noen utfordringer. Veier som allerede er presset av en stadig økende trafikk blir enda mer presset av at fortauet brukes til mer eller mindre midlertidige boder og butikker. Det er en utfordring å komme seg fram, både for gående og kjørende. Flere ganger har myndighetene gjort halvhjert

Normisjon startet arbeidet sitt i Mali i 1981. Det er 35 år siden i år. Selv om man ikke er så nøye med å telle årstall her, så kan det være en god anledning for en fest. Vi bestemte oss for å lage en fest for alle Normisjons ansatte i Mali. Jeg var litt spent i utgangspunktet. I to dager skulle vi være samlet 34 personer til undervisning, samtaler og fest. Noen kjente hverandre fra før, men ikke alle. De fleste ansatte er vakter og hushjelper og de reiser ikke mye rundt. Det var mye som kunne gå galt. For eksempel kunne det finne på å begynne å regne. Da hadde vi ikke plass inne til de 10 mennene som hadde fått tildelt sengeplass på taket. Målet med samlingen var at alle ansatte, selv de som «bare» er vakter, skal vite hvorfor vi er her. Grunnen til at Normisjon er i Mali er at vi er elsket av Gud og sendt ut av ham.  Alle ansatte i Normisjon i Mali. Noen kjente hverandre, men de aller fleste møtte folk de ikke kjente også. Både for å løse opp stemningen og for å bli litt bedre k