Valg med bismak
Den 20. november skulle det endelig holdes kommunevalg i Mali. Valget hadde blitt utsatt flere ganger siden 2014. Nå skulle det endelig skje. Men var det egentlig en god idé?
Det skulle egentlig vært holdt kommunevalg i Mali i april 2014. Valget ble først utsatt til oktober samme år. Regjeringen hadde ikke kontroll på de tre nordligste regionene. Over 140 000 nordister bodde fremdeles i flyktningleire i nabolandene. Og man mente at dersom man gjennomførte et valg ville det føre til deling av landet, siden men da ville ha forskjellige valgperioder i nord og i sør. Så når oktober kom bestemte myndighetene seg for å utsette valget til april 2015, og så til oktober, og til april 2016 og så til november.
Så da de først begynte å snakke om at de nå hadde satt en dato for valget i november, tok det en stund før jeg skjønte at de virkelig hadde tenkt å gjennomføre det. Men valg ble det.
Resignasjon i Bamako
På gudstjenesten på valgdagen sa jeg at vi må be om at det blir valgt gode ledere. Forslaget ble møtt med litt mumling. "Det er ingen gode ledere å velge mellom. De vil bare bli valgt for å fylle sine egne lommer." Det virker som om det var en gjengs oppfatning i Bamako. Bare rundt 23% syns det var noe poeng i å stemme.
De som faktisk møtte opp fant stemmekontorene i fult kaos. Noen kontorer åpnet ikke før 10 eller 11 (enda de skulle ha åpnet kl 8). Det var vanskelig å finne folk på lister og finne ut hvilke lokaler de skulle stemme i. Mange ga opp og gikk hjem før de i det hele tatt fikk stemt.
Det er også meldt om ganske åpenlyst kjøp av stemmer på flere lokaler i Bamako. De som kunne vise fram bilde av at de hadde lagt "riktig" stemmeseddel fikk utlevert sedler på 2000 eller 5000 fcfa utenfor valglokalene.
Entusiasme i utkantene
Andre steder sør i landet og i Kayes-regionen, der Normisjon arbeider, var valgdeltakelsen innstillingen til valget annerledes. Det var heftig valgkamp og glede over å få velge noen nye etter at de som sitter nå sitter lenge på overtid. Her valgte rundt 50 % av befolkningen å bruke stemmeseddelen sin.
En venn av meg ble for noen år siden bedt om å være ordfører. Før valget kom han og ba om forbønn for å bli gjenvalgt. Han ba også om beskyttelse for all trolldom som motkandidatene kom til å bruke. Han fortalte litt om hva som stod på spill hos dem. For at et salg av jordeiendom skal være gyldig, må man ha en underskrift fra ordføreren. Mange søker en posisjon som ordfører for å få tak i billig jord. Ordfører kjøper jorda billig fra de lokale bøndene og selger den dyrt til rike folk i Bamako eller i utlandet. Så de rike kan bygge seg store hus eller drive store gårder, mens de fattige bruker opp den lille summen de har fått og har plutselig ikke noe jord å dyrke på. Uten mat og uten arbeid er de nødt til å dra enten til Bamako eller å prøve den farlige veien over Middelhavet. Situasjonen er den samme i nesten alle landsbyer rundt Bamako. Det finnes ikke lenger jord som ikke er kjøpt opp.
Drap, kidnapping og brenning av stemmesedler i nord.
I nord var det mange steder umulig å avholdt valg. Opprørsgrupper var mot hele valget. Flere steder brente de ned stemmesedler og valglokaler eller truet folk fra å stemme. Et sted ble soldatene som fraktet fulle stemmeurner angrepet. Fem soldater ble drept, men resten kom seg unna med stemmeurnene.
Trykk på linken under for å få opp kart over hvor det har vært uroligheter i forbindelse med valget:
Link til steder der det har vært uro under valget i Mali
Jeg er litt usikker på om det var en god idé å avholde valg. Stemningen i Bamako er ganske amper etter at regjeringspartiet har vunnet mange av postene i byen. Nå har de i hvert fall hatt valg. Så får vi be om gode ledere som ønsker å lede til det beste for det folket de er valgt av.
Det skulle egentlig vært holdt kommunevalg i Mali i april 2014. Valget ble først utsatt til oktober samme år. Regjeringen hadde ikke kontroll på de tre nordligste regionene. Over 140 000 nordister bodde fremdeles i flyktningleire i nabolandene. Og man mente at dersom man gjennomførte et valg ville det føre til deling av landet, siden men da ville ha forskjellige valgperioder i nord og i sør. Så når oktober kom bestemte myndighetene seg for å utsette valget til april 2015, og så til oktober, og til april 2016 og så til november.
Så da de først begynte å snakke om at de nå hadde satt en dato for valget i november, tok det en stund før jeg skjønte at de virkelig hadde tenkt å gjennomføre det. Men valg ble det.
 |
| Presidenten legger stemmen sin i valgurnen. |
Resignasjon i Bamako
På gudstjenesten på valgdagen sa jeg at vi må be om at det blir valgt gode ledere. Forslaget ble møtt med litt mumling. "Det er ingen gode ledere å velge mellom. De vil bare bli valgt for å fylle sine egne lommer." Det virker som om det var en gjengs oppfatning i Bamako. Bare rundt 23% syns det var noe poeng i å stemme.
De som faktisk møtte opp fant stemmekontorene i fult kaos. Noen kontorer åpnet ikke før 10 eller 11 (enda de skulle ha åpnet kl 8). Det var vanskelig å finne folk på lister og finne ut hvilke lokaler de skulle stemme i. Mange ga opp og gikk hjem før de i det hele tatt fikk stemt.
Det er også meldt om ganske åpenlyst kjøp av stemmer på flere lokaler i Bamako. De som kunne vise fram bilde av at de hadde lagt "riktig" stemmeseddel fikk utlevert sedler på 2000 eller 5000 fcfa utenfor valglokalene.
Entusiasme i utkantene
Andre steder sør i landet og i Kayes-regionen, der Normisjon arbeider, var valgdeltakelsen innstillingen til valget annerledes. Det var heftig valgkamp og glede over å få velge noen nye etter at de som sitter nå sitter lenge på overtid. Her valgte rundt 50 % av befolkningen å bruke stemmeseddelen sin.
En venn av meg ble for noen år siden bedt om å være ordfører. Før valget kom han og ba om forbønn for å bli gjenvalgt. Han ba også om beskyttelse for all trolldom som motkandidatene kom til å bruke. Han fortalte litt om hva som stod på spill hos dem. For at et salg av jordeiendom skal være gyldig, må man ha en underskrift fra ordføreren. Mange søker en posisjon som ordfører for å få tak i billig jord. Ordfører kjøper jorda billig fra de lokale bøndene og selger den dyrt til rike folk i Bamako eller i utlandet. Så de rike kan bygge seg store hus eller drive store gårder, mens de fattige bruker opp den lille summen de har fått og har plutselig ikke noe jord å dyrke på. Uten mat og uten arbeid er de nødt til å dra enten til Bamako eller å prøve den farlige veien over Middelhavet. Situasjonen er den samme i nesten alle landsbyer rundt Bamako. Det finnes ikke lenger jord som ikke er kjøpt opp.
Drap, kidnapping og brenning av stemmesedler i nord.
I nord var det mange steder umulig å avholdt valg. Opprørsgrupper var mot hele valget. Flere steder brente de ned stemmesedler og valglokaler eller truet folk fra å stemme. Et sted ble soldatene som fraktet fulle stemmeurner angrepet. Fem soldater ble drept, men resten kom seg unna med stemmeurnene.
Trykk på linken under for å få opp kart over hvor det har vært uroligheter i forbindelse med valget:
Link til steder der det har vært uro under valget i Mali
Jeg er litt usikker på om det var en god idé å avholde valg. Stemningen i Bamako er ganske amper etter at regjeringspartiet har vunnet mange av postene i byen. Nå har de i hvert fall hatt valg. Så får vi be om gode ledere som ønsker å lede til det beste for det folket de er valgt av.
Kommentarer