Innlegg

Viser innlegg fra 2009

Jul du har så ljos ein klang....

Bilde
Det er jul sier de, snart, bare en uke igjen nå så... Jeg strever med å få julestemning. For første gang på sju år skal jeg reiser på juleferie og jeg har ingenting med juleforberedelsene å gjøre i menighetene her i Bamako. På søndag vender jeg nesa nordvestover og får haik opp til Oussoubidiagna. Jeg gleder meg. Det blir utrolig koselig å se venner igjen, håper jeg. Jeg vet at jul handler om "det lille barn i Betlehem", men julestemninga kommer med snø og baking og julepynta gater og nedtelling med adventskalenderen på barne-tv. Men sakte siger det inn hos meg også, at tiden er nær. Jeg fikk kjøpt julestoffet på tirsdag og leverte det hos skredderen. Han lovet å finne en modell som ville bli kjempefin til meg. Jeg trodde ham og gleder meg til å hente klærne lørdag kveld. Og menighetene begynner å bli klare. De har samlet inn penger i en måned allerede. Kvelden den 24. skal de ha evangelisering, sang og dans til morgengry. Den 25. er det festgudstjeneste med påfølgende fel

Fest igjen!

Bilde
Det er jo mange fordeler med å bo i Bamako. Blant annet har jeg stabilt netttilgang hjemme hos meg hele døgnet. Nå kan jeg høre på P1 hver morgen. Nyhetsbildet er interessant for å huske på hvor vi er i verden. Her har de største nyhetene den siste uka vært kidnapping av en fransk bistandsarbeider i nord-mali av terrorister/ banditter. Frankrike fraråder nå alle franske å reise inn i det området. Flere bistandsorganisasjoner trekker seg ut av nord-områdene fordi disse områdene blir mer og mer overtatt av narkotika- og våpensmuglere. (Men dette er i nord. Langt vekk fra Bamako.)  Dessuten var det et fly som brant opp i det samme området. Ble det skutt ned? Var det sabotasje? Krasjet det da det skulle ta av? Det viste seg i hvert fall at det kom fra Venezuela og hadde vært fullt av narkotika. I Norge er den alvorligste nyheten at noen har ødelagt en pepperkakeby! Men i dag er det fest! Allerede for flere uker siden begynte det å bli ganske tett med sauer i byen. De siste dagene har det

Hageprosjekt

Bilde
I Ousssoubidiagna har de "Helsehagen". I flere år nå har jeg ikke kunnet støte på prosjektansvarlig, Karen Ekern, uten å få en forelesning om frukt og grønt og deres nytteverdi. Til og med misjonærbarna har blitt hjernevasket inn i dette. Det kan dere lese mer om på:  http://normisjon.no/   Misjonærbarn lager kjøkkenhage Men jeg har liksom aldri blitt helt grepet av denne "spis din egen selvsådde frukt" tanken. Første unnskyldning var at så lenge jeg bodde på samme tun som Karen, så var det ikke noe vits i for meg å ta over arbeid som hun så tydelig gjorde med iver og glede. Andre unnskyldning var at etter å ha flyttet til ny tomt med stor eiendom til, så hadde jeg ikke brønn. Det er da for gale å få tilkjørt vann som jeg bare har tenkt å tømme ut på bakken igjen. Men så kom jeg til Bamako. Her har jeg tilgang på alt jeg trenger og dessuten så har jeg fått veldig mange invitasjoner til å drive hage på Farmville, på Facebook. Og et sted skal en jo begynne. Jeg b

Møter meg her og møter meg der...

Bilde
Nå er vi inne i en voldsom møtestim. På mandag og tirsdag hadde jeg møter sammen med noen medlemmer fra EELM, kirken vår og noen misjonærer fra Kamerun for å få laget til et regelverk for kirka. Onsdag, torsdag og fredag har vi hatt møte med alle misjonæren i Mali. Johannes Redse, rektor på Gå Ut Senteret i Norge, har vært med oss for å gi undervisning og inspirasjon. I morgen har vi fri. På søndag, mandag og tirsdag igjen har vi møter med styret i misjonen, kamerunesiske misjonærer og komiteen i EELM. På kvelden er det spillkveld, delekveld, sosialkveld... Så det er i hvertfall nok aktivitet. Men det er jo spennende også. I tre dager nå har vi misjonærer fått undervisning og snakket litt sammen om hvor veien går videre. Hva slags strategier ønsker vi? Det er utfordrende tanker og det er mye sant i det som står i Ordspråkene (27,17): "Jern slipes mot jern, og det ene mennesket sliper det andre." Men det er også godt å samles og oppleve fellesskap og omsorg fra kolleger. I

Polititrøbbel.

Bilde
Jeg var med på en dramaøvele en gang som gikk ut på å akseptere alt det motparten sa. Det var veldig interessant, for det ga motparten litt lite å spille på. I går fikk jeg prøvd øvelsen i "real life". Femti meter fra porten min ble jeg plutselig oppmerksom på en politimann på moped som vinket meg inn til siden. Hvor kom han fra? Jeg hadde nettopp sett i speilet for å svinge og da var det ingen der. Men jeg stoppet og leverte høflig fra meg førerkort og andre papirer på bilen. - Vi blåste på deg her i stad, men du unnlot å stoppe. Det er en alvorlig forbrytelse. - I all verden. Når var det? - I dag tidlig. Da du kjørte gjennom rundkjøringen. - Hm...hvilken rundkjøring? - Den hvor alle politiene står. Det er en veldig alvorlig forbrytelse å ikke stoppe når vi blåser på deg. Det blir inntauing av bilen og en stor bot. - (Sukker tungt) Ja hvis det er det som er straffen så.... - (Litt mildere stemt) Bor du langt unna? Du har det kanskje travelt? - Ja, jeg har det jo li

Høstvær.

Bilde
På skrivebordet på datamaskinen min har jeg et bilde som til en hver tid viser været i Oslo. Det er veldig oppmuntrende. Hvis jeg får lyst til å klage på varmen, så bare kaster jeg et lite blikk bort i hjørnet der det står noe sånt som "2 grader og regn". Da blir jeg straks overbevist om at jeg befinner meg på rett sted i verden. Men i dag har jeg også hatt en ordentlig høstdag. Jeg så på værmeldinga på fredag og tenkte at dette måtte da være feil. Selv om regntida egentlig er ferdig, meldte de regn både lørdag, søndag, mandag og tirsdag. Hvis vi får noe regn nå, så blir det i tilfelle bare litt drypping. Men på lørdag begynte det å regne. I dag tidlig våknet jeg til regn. Det er jo litt herlig med kjølige morgener så jeg kom meg opp til gudstjeneste i en av kirkene våre, Sikoroni. Gudstjenesten begynte en halv time forsinket og prekenen måtte jeg ha siden han som skulle holdt prekenen ikke kom på grunn av regnet. Etter gudstjenesten skulle vi ha møte med felleskomiteen f

Bønnesvar!

Bilde
Jeg har en feil eller karakterbrist eller hva man nå velger å kalle det. Det kan hende jeg har fler, men det er en jeg kommer på akkurat nå. Jeg er litt treig til å få ting til å skje. Det ligger litt i familien, så kanskje det er arvelig og da er det jo ingenting jeg kan gjøre med det, men i hvert fall. I fire uker nå har vi hatt allmøte med damene i N'tomikorobougou, der jeg holder på å starte opp et prosjekt. Jeg har nettopp kommet hjem fra vårt foreløpig siste møte. Der var en interessant samling med ca 80 ivrige damer. Problemet er at vi ikke har noe plass der det er skygge. Sola er fremdeles ganske varm i 5-tida og uten skygge er det ikke mye folk får med seg av det som blir sagt. Første gangen kom det som en overraskelse. "I all verden. Er det ikke skygge her nå? Det ville jeg trodd." Men vi fikk da plassert stolene sånn nesten i skyggen.  Andre gangen var det fremdeles så pass kjølig i været at det ikke gjorde noe. Sist onsdag var vi skikkelig  bekymret. "Vi

Lørdagsbarnetimen

I dag har jeg for første gang på lenge fått med meg en ordentlig fortellerstund. Mye av livet her i Mali foregår ute. Det har sine positive og negative sider. Når naboen for eksempel spiller veldig høy og stygg musikk på verandaen og du bare bor en meter unna på andre siden av muren og du må ha alle vinduer oppe på grunn av varmen, så er det litt irriterende. Når jeg hopper høyt i senga fordi vakten som sitter utenfor plutselig nyser, kan det bli litt komisk. Når det skjer noe hos naboen som kan være kjekt å få med seg, da er det greit med mye luft og lite vegger. Naboen min har en barneklubb. Han er også forteller, og i dag tidlig da jeg stod på kjøkkenet og skulle lage frokost hørte jeg at han holdt på å øve på en historie sammen med en kollega. Jeg dro fram en krakk, fant en tekopp og satte meg ned. Det var en spennende historie om tre brødre som skulle ut i verden og søke lykken. Den ene kom hjem med gull og edelstener. Den andre kom hjem med store flokker dyr. Den tredje ha

Om livet og døden og sånt!

Bilde
Jeg satt og drøste litt med vakten min i går. Et tema som stadig dukker opp i sånn "small talks" er unger og familie. Denne vakten har to koner og 12 unger. Det er en heftig flokk på ikke en alt for stor lønn, så jeg har mobbet han litt. "Du har ikke fått noen nye unger i år da?" spurte jeg. Nei, han hadde ikke fått noen nye, men han hadde mistet to. Nå nettopp. For to måneder siden. Og så kom hele historien. Han hadde sendt 6 av ungene sine til familien i Guinea på ferie. Der hadde de fått malaria alle sammen. Den ene kvelden hadde yngste jenta hans på 3 år dødd. Kvelden etterpå hadde en av den andre døtrene på 15 år dødd. Familien visst ikke hva de skulle gjøre. De kunne ikke ringe hjem og gi beskjed. De kunne ikke ha resten av ungene værende hos seg. Tenk om alle døde! Løsningen ble å sende ungene hjem til Mali på buss sammen med  to eldre respekterte slektninger. Da de kom til Bamako ringte de faren til barna og ga beskjed om at de var kommet til stasjonene,

Verdens håndvaskedag

Bilde
Jeg vet ikke hvor mye det ble markert i Norge, men i går var det faktisk verdens "vaske hendene med vann og såpe" dag. På vei hjem fra kontoret kjører jeg hver dag forbi en fotballstadion. I går stod trafikken bom stilt. Jeg lurte på om det kanskje var en fotballkamp eller kanskje en konsert. Men det viste seg at det var et verdensrekordforsøk. 10 000 elever skulle prøve å sette verdensrekord i hvor mange som vasket hender samtidig med såpe og vann. Nå har det vært fokusert litt på håndvask i Norge også etter svineinfluensa og all hysteriken rundt den. Her er det vanlig å vaske hendene før de spiser, men veldig sjelden med såpe. Å vaske hendene med såpe og vann er et billig og effektivt middel mot sykdom, særlig diare og lungebetennelse som er to av de viktigste dødsårsakene for barn under 5 år (etter malaria). Unicef hevder at med god håndvask vil en få ned tallet på diareer med 50% og tilfeller på luftveissykdommer ned med 25%. Nå har de kampanjer å skolene for å få ungen

Nytt hus, igjen!

Bilde
Oppi alt styr med to jobber og oppstart av prosjekt skulle jeg også flytte. Det huset jeg bodde i den første måneden jeg var her var fullt møblert, men så kom den en familie som skulle bo der. Dermed måtte jeg ut på husjakt. Vi fant et hus rett ved siden av misjonen. Det var stort og nesten nymalt og fullstendig uten møbler. Jeg tok med meg de tre hønene mine, noen poser med klær  og flyttet. Jeg har fått lurt til meg et gammelt kjøkkenbord og et nattbord til kontoret, så jeg får til å arbeide. På mandag var snekkeren ferdig med en salong til stua, og da så det straks mye mer ut som et hjem. Det har også vært litt hektisk på gjestehuset til misjonen, som er nærmeste nabo. Etterhvert har alle misjonærer kommet seg til Mali, men de som skulle til Oussoubidiagna har blitt sittende her i Bamako og ventet på tørre veier. Nå begynner regntida og nærme seg slutten og i dag tidlig vågde de seg ut på en 10 timer og 50 mil lang tur. Det har vært koselig å være en hel gjeng her i Bamako og det

Prosjektstart!

Da er jeg endelig i gang med en av de tingene jeg kom her til Bamako for: prosjekt!  Det er ikke bare bare å få innredet et kontor, finne alle de rette ressurspersonene som kan få oss et steg videre i arbeidet, få samlet alle kvinnene i bydelen... For eksempel har vi hverken fått stempelpute eller skilt på porten ennå. For å få stempel og skilt må vi ha et telefonnummer og Orange (telefonselskap) vil ikke gi oss et før vi har en fysisk telefon fra Orange og de er foreløpig utsolgt for telefoner.  Men jeg har fått med meg en medarbeider, Marie Thieno, og vi er nå i hvert fall i gang. I går brukte vi hele dagen på å få tak i et brev som skulle til guvernøren. Det begynte for tre uker siden. Da var vi innom kontoret til en arkitekt som hadde lovet å skrive en tomtesøknad for prosjektet. Han hadde ikke gjort det da, men lovet å gjøre det i løpet av uka. Siden vi ikke hadde sett noe brev, var vi innom i går igjen. Vi kom inn på kontoret, hilste og satt oss ned. Ja, han hadde skrevet brev

Luftetur i bushen!

Bilde
Fra tirsdag til lørdag fikk jeg være med på en besøksrunde til Tambaga og Bafoulabé sammen med den nye direktøren vår, Roar Flacké og en kollega, Gjermund Lygre. Det var en flott tur! Ikke bare var det flott å oppleve et Mali i alle sjatteringer av grønt etter en god regntid. Det var også godt å møte og ha samtaler med ledere i kirkene våre både i området rundt Tambaga og Bafoulabé. Jeg kjenner at det er her i møte med kirka og de utfordringene den står oppi at det nykker i hjerterøttene mine. Og på tross av frustrasjoner og uenigheter, så vil vi jo samme veien. Hensikten med turen var både for direktøren å møte lederne på de forskjellige stedene og også å begynne samtaler rundt strategi og ledertrening og å klargjøre rollene våre. Hvor er vi, hvor vil vi og hvordan kommer vi dit? Jeg var ganske sliten da jeg kom hjem på lørdag, men samtidig med en god følelse av at det er så utrolig viktig det arbeidet vi står oppi, som jeg får lov til å stå i. 
Bilde
I dag er fastemåneden endelig slutt og det feirer muslimene med en dags spising. Jeg ble invitert hjem til noen venner og fikk både pommes frites og kjøtt, couscous med saus og masse kjøtt og brus og flere omganger te. Festen er en skikkelig familiefest. Alle er hjemme og spiser god mat og på ettermiddagen går de rundt og hilser på naboer og venner. Det er en imponerende liste med velsignelser: "Godt nytt år og takk for det gamle. Må vi tilgi hverandre alt galt og må Gud gi oss helse og rikdom inn i det nye året. Må Gud velsigne mødre og fedre, koner og barn, naboer og venner, osv. Må Gud la oss feire neste år også." Jeg strever litt med å komme på banen med velsignelser, men jeg er blitt veldig god på "amen". Men festen er kanskje mest av alt en fest for barna. De får nye sko og klær og går rundt i grupper og hilser på alle voksne de møter. Som takk for rekken med velsignelser får de litt småpenger. Når de er slitne eller det er blitt sent har de opptelling og k

Møbeltull.

Bilde
Jeg har begynt i ny jobb og skal starte opp et nytt prosjekt i bydelen N'Tomikorobougou i Bamako. Foreløpig har vi begynt med å ta kontakt med noen av de vikitgste støttespillerne i området og vi må innrede et kontor. "Går det an å få tak i kontormøbler her?" spurte jeg de ansatte på misjonen. "Ikke noe problem!" De visste om en veldig bra plass der vi tidligerer hadde kjøpt alle møblene våre. Det hørtes jo oppmuntrende ut, så jeg reiste avsted og kom til en butikk full av senger. Litt tvilende spurte jeg om det var mulig å få kjøpt en skrivepult. Jo da, det var ikke noe problem. Hvis jeg bare hadde med målene så kunne de lage. Hvor høyt og hvor langt? Skulle det være i massivt tre eller plater? Hvit eller rød ved? Med stoler og hvilke mål hadde de? Litt panisk spurte jeg om de kanskje hadde noen bilder. Det hadde de ikke, men de hadde et fransk interiør magasin. Hvis jeg så noe jeg likte der så kunne de lage et som var helt likt. Jeg flyktet ut av butikken

En typisk regnværsdag.

Bilde
Regnværsdager oppleves ganske annerledes på landsbygda og i byen.        På landet er det herlige dager. Jeg kan slappe av i forvissning om at det ikke kommer til å bli noe arbeid den dagen. Her i byen har jeg mer kontorarbeid, og det er vanskelig å bortforklare manglende arbeid med at det regner. Samtidig er det mange ting som blir litt tingvindt. Her en morgen våknet jeg av at det høljregnet. Siden ingen fornuftige folk går ut når det regner, kunne jeg ligge til jeg hørte regnet roe seg litt. Da jeg endelig stod opp satt nattevakten min fremdeles på post. Han hadde lite lyst til å svømme hjem, sa han. Så han satt og ventet på et lite opphold. Da jeg så vannnivået i hagen, fant jeg ut at jeg kanskje ikke behøvde gå på kontoret allikevel. Det var lite fristende å vasse uti. Jeg så for meg diverse skrekkfilmscener med alt som kunne finne på å gjemme seg i det vannet. Nei, det var like bra å jobbe hjemme. Ute fortsatte regnet å plaske ned og jeg så fram til en lang, stille lesedag. Men

Urolige muslimer i Mali

Bilde
Det er interessant hvordan ting oppleves forskjellig innenfra og utenfra. Her en morgen da jeg satt og hørte på fransk radio, så snakket de plutselig om Mali og de store opptøyene som var der. Så begynte jeg å få bønnemailer fra pastorer i Mali. "Mali går gjennom en vanskelig periode. Vær med å be, ellers kan det ende i eksplosjon!" Da bestemte jeg meg for å finne ut hva det egentlig gjaldt.   Hele saken handlet om den nye familieloven i Mali. Den 3. august vedtok Parlamentet, med overveldene flertall, en ny familielov. Noen av forandringene var at barn født utenfor ekteskap skal ha like rettigheter i forhold til arv som "ekte" barn, kvinnen skal ikke lenger adlyde mannen de skal begge respektere hverandre, aldersgrensa for å gifte seg ble hevet til 18 år (fra 16) og religiøse vielser tells ikke som offisielle (men det er egentlig ikke en forandring. Det er en vidererføring av slik som det er nå. Selv om paret gifter seg i kirken eller i moskeen, må de alikevel til