Lørdagsbarnetimen

I dag har jeg for første gang på lenge fått med meg en ordentlig fortellerstund.

Mye av livet her i Mali foregår ute. Det har sine positive og negative sider. Når naboen for eksempel spiller veldig høy og stygg musikk på verandaen og du bare bor en meter unna på andre siden av muren og du må ha alle vinduer oppe på grunn av varmen, så er det litt irriterende. Når jeg hopper høyt i senga fordi vakten som sitter utenfor plutselig nyser, kan det bli litt komisk. Når det skjer noe hos naboen som kan være kjekt å få med seg, da er det greit med mye luft og lite vegger.

Naboen min har en barneklubb. Han er også forteller, og i dag tidlig da jeg stod på kjøkkenet og skulle lage frokost hørte jeg at han holdt på å øve på en historie sammen med en kollega. Jeg dro fram en krakk, fant en tekopp og satte meg ned.

Det var en spennende historie om tre brødre som skulle ut i verden og søke lykken. Den ene kom hjem med gull og edelstener. Den andre kom hjem med store flokker dyr. Den tredje hadde hentet seg historier og poesi. Faren roste de to eldste og skjelte ut den yngste. Men det var selvfølgelig den yngste som greide å redde faren til slutt fra den visse død.

Det var en morsom  historien med mye sang, dans og trommer. Dansen så jeg ikke da, siden jeg satt bak muren, men jeg hadde en levende forestilling inni hodet om hvordan den så. Jeg satt helt oppslukt, smilte og lo når det var morsomt, måtte passe meg for å ikke komme med et utrop når yngste sønnen ble jaget hjemmefra (jeg ville jo ikke at de skulle vite at jeg satt på andre siden av muren og tyvlyttet). Siden det var en øvelse fikk jeg med meg historien to ganger.

For en bonus på en lørdag formiddag! Å få en hel historie fortalt bare for meg!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?