Glendrangeposten

Den 9. januar vedtok CEDEAO, som er den Vest-Afrikanske Unionen, å innføre sanksjoner mot Mali. Det var en reaksjon på at overgangsregjeringen foreslo å sitte i fem nye år istedenfor å gjennomføre valg i februar. De stengte grensene, stoppet overføring av penger og kalte hjem alle ambassadører. Nå har det gått to uker. Jeg synes det er lite som tyder på at de militære som sitter med makten i Mali holder på å mykne. Fra demonstrasjonene i Bamako 14. januar. Air France stanset umiddelbart flyvninger til Mali. Maliske flyplassmyndigheter var raskt ute og avkreftet at det kom til å bli endringer i flyruter. Air France ga beskjed om at de ikke kom til å fly til Mali før tidligst utgangen av januar. Maliske flyplassmyndigheter sendte ut en melding om at alle flyselskap som ønsket å beholde sin flytid, måtte ta opp flyvninger innen 72 timer. Ellers ville flytiden deres bli gitt til noen andre. Foreløpig må en reise med Turkish Airlines dersom en vil reise fra Mali til Europa.  Den 12. januar

Det er litt stas å få være med opp og hilse på presidenten.  Forrige uke var jeg sammen med andre religiøse og tradisjonelle ledere oppe på presidentpalasset for å ønske "Godt nytt år!" til presidenten, statsministeren og regjeringen. Jeg var der som del av en gruppe på 20 personer som representere de protestantiske kirkene og misjonene i Mali.   Da de ringte sent kvelden før, forsøkte jeg å forklare at det strengt tatt er noen år siden jeg satt i styret deres. Men de ville nå ha meg med. Jeg mistenker at de trengte et kvinnealibi. Det var bare en annen dame på benken med de protestantiske kristne. Det var også tynt med hvite der. For noen år siden var vi flere med på disse samlingene. Nå var det bare meg og en katolsk prest som skilte oss ut.  På vår side var vi dessverre bare to damer.  Utenfor Koulouba, eller presidentpalasset, sammen med kollega fra Kamerun, Pierre Moulna.  Myndigheten trenger litt lykkeønskninger. Presidenten, Assim Goita, tok makten ved et statskupp i a