Glendrangeposten

Det er ikke ofte jeg får vært med på bryllup her i storbyen, men nå skulle eldste sønn til en av lederne i kirken i Bafoulabé gifte seg her i Bamako, og misjonen var invitert. Så da var det bare å finne fram finstasen og forberede seg på en lang lørdag.  For øyeblikket er bare tre av Normisjons misjonærer kommet på plass etter sommerferien, men tre kan være mange nok. Gimmi Olsen og Karina Lassen fikk både kjøpt stoff og sydd klær i god tid før bryllupet. Vi skulle ikke gå før kl 9 lørdag morgen og skredderen banket på hjemme hos meg sent fredagskveld meg helt nye klær. Så lørdag morgen knitret det i helt ny, stiv damask. Direktør Glendrange er klar som sjåfør. Ekteparet Olsen / Lassen i helt nye festdrakter Vi var invitert til bryllup i kirken kl 10. Brudeparet hadde vært på rådhuset tidligere på dagen og blitt offisielt viet, så de var en halv time forsinket. Men mens kirken fyltes opp underholdt kirkens ungdomskor. Jeg var imponert over hvor mange sanger de kunne om ekt

Denne uka har jeg hatt en spesiell opplevelse. Jeg har hatt bursdag. Nå kommer jo bursdager ganske regelmessig, men dette var ikke en hvilken som helst bursdag. Jeg har hatt 40-årsdag! Og før du leser videre - denne gangen handler det bare om meg.  Jeg fant ut at den siste bursdagen jeg hadde feiret ordentlig var 29-årsdagen min før jeg reiste ut til Mali i 2003. Da hadde riktignok kaka lys for seks bursdager framover, men nå fant jeg ut at det kunne være på tide med en feiring igjen. 40 år er jo en del, men som Roosevelt sa: Old age is like everything else. To make a sucess of it, you've got to start young! Feiringen begynt egentlig allerede i sommer. Jeg inviterte noen venner til hytta til foreldrene mine og hadde en veldig koselig kveld der. I tillegg fikk de samlet inn 9 000 kr til Normisjons arbeid i Senegal, og det syns jeg det står respekt av. Så koselig å samle familie og venner til god mat og hyggelig samvær. Det er nesten så jeg syns det blir litt lenge til nest

Den 8. september feiret vi den internasjonale alfabetiseringsdagen. I Mali har Normisjon vært en pådrivere for det å bruke lokalspråk. Vi har vært med på å  sette standard for skriftspråk på lokalspråkene kassonke og malinke. Og vi jobber med bibeloversetting til begge språkene. Derfor ble vi også invitert til den høytidelige markeringen av alfabetiseringsdagen her i Bamako. Jeg var glad for at jeg hadde tatt på meg finklærne, for da jeg kom fram til konferansesalen var den allerede full av folk i rik damask med fine broderier og tunge smykker. Siden jeg på en måte representerer overklassen her, ble jeg geleidet bort til en stol på nest første rad. Klemt innimellom en ordfører og en, helt sikkert, veldig viktig dame. Så jeg gjorde mitt beste for å se viktig ut også.  Tema for dagen var: Alfabetisering, uten den ingen varig fred . Språk er kommunikasjon og kommunikasjon er grunnleggende for utvikling og fred.  En teatergruppe hadde laget et sketsj over temaet. Landsbysjef

Tidlig en onsdag morgen er jeg på vei sørover fra Bamako sammen med to misjonærkolleger fra Normisjon, Gimmi Olsen og Karina Lassen. Vi er på vei til en landsby ca 10 mil fra Bamako. Der driver Misjonssambandet arbeid og vi har hørt rykter om at de akkurat nå har en barneleir på gang. Jeg har jo vært i Bamako en stund, men Karina og Gimmi landet i Mali tidlig på tirsdag morgen. Allikevel kastet seg rundt og ble med på utflukt.  Turen gikk sørover gjennom område med fjell og åser. Nå i regntiden i kledelig grønt.  Bergfrid Almelid, som er misjonær for Misjonssambandet i landsbyen, hadde invitert et team til å komme og ha opplegg for barna i landsbyen nå før skolene starter opp igjen i oktober. Teamet besod av maliske kristne knyttet til CEF (Child Evangelism Fellowship), en organisasjon som jobber med evangelisering for barn. CEF er en internasjonal organisasjon. I Mali har de tre ansatte. Resten av arbeidet drives av frivillige. Til denne leiren kom det et team på fem person