Glendrangeposten

Prosessen begynte for tre år siden. Da ble Normisjon kontaktet av Jesusfilm-prosjektet, en gruppe som jobber for å få Jesusfilmen tilgjengelig på alle språk. Var vi interessert i å få Jesusfilmen på malinké? Det var vi selvfølgelig, men veien ble kronglete og lang.  En ung mann følger nøye med på alt som sies på filmen. Foto: Hilde Halvorsen Det eneste kriteriet for å starte opp var at vi hadde Lukasevangeliet ferdig oversatt til malinké. Det viste seg å ikke være så lett som det hørtes ut som. Teamet som jobber med å oversette Det Nye Testamentet til malinké hadde ikke fått tildelt en konsulent som kunne gjennomgå teksten med dem. Uten gjennomgang ingen Jesusfilm. Det skulle gå et år før vi fikk en konsulent på plass. Da var det for sent å bli med i gruppen som jobbet med Jesusfilm i Mali, men vi fikk kastet oss på en liknende gruppe i Senegal. Og så var vi i gang. Etter flere turer til Senegal og flere runder med utprøving av teksten var vi ferdige. I vår hadde vi innsp

"Som kristen, skulle du ikke ønsket at du  ikke trengte forholde deg til det gamle testamentet?" Spørsmålet kom ut av det blå mens jeg var på besøk hos noen venner i Norge i sommer. Det første jeg ville svare var: "Er du gal?!" Jeg sa ikke det da. Dessverre sa jeg ikke så mye annet fornuftig heller. Det var først i bilen på vei hjem at hjernen begynte å jobbe igjen, og jeg kom på alle de gode svarene.  Utdrag fra det gamle testamentet på bambara.  For hvordan forklare gleden over å lese i Bibelen. Hvordan forklare at det ikke bare er noe jeg må lese siden jeg jobber med det, men at jeg fryder meg over språket, humrer godt av snodige historier og føler med personene jeg møter? Hvordan forklare at det er en levende tekst hvor jeg finner veiledning, retning og styrke? Hvordan kunne jeg ønske bort det gamle testamentet? Det er jo der historien begynner! Det er jo der Gud viser hvem han er gjennom måten han viser omsorg for en ganske merkelig gjeng med fedre, k

De fleste her i Mali lever med veldig små marginer og har lite å gå på økonomisk. En statistikk som ble utgitt nettopp hevder at 47 % av befolkningen lever på mindre enn 7 korner dagen. Det er bare nok til å dekke det aller mest nødvendige. Hva gjør man da når man plutselig blir syk og ikke har penger til operasjon? Hva om barna er det eneste man har av verdi?  En flokk unge jenter, nedlesset av bryllupsgaver,  følger en av venninnene sine (kledd helt i hvitt) til hennes nye svigerfamilie.  Det er regntid. I år har regntiden så langt vært god. Der det bare er brunt gress og rødt støv resten av året, er det nå grønt og frodig. Det betyr at folk flest er fornøyde og har lange dager ute på åkrene. For de som ikke har mulighet til å dyrke er frustrasjonen tilsvarende stor. Landsbyen kledd i grønn regntidsprakt. Hustakene skimtes så vidt bak maisåkeren. Jeg var på besøk i en av landbyene der Normisjon arbeider. En av lederne i menigheten hadde sendt beskjed tidligere og sagt a

Den internasjonale alfabetiseringsdagen blir alltid feiret i en hel uke her i Mali. I løpet av den uken settes det et spesielt fokus på de nasjonale språkene og behovet for lese- og skriveopplæring. I år skulle uken avsluttes i Tambaga til ære for Normisjon og vårt arbeid for å få malinké anerkjent som et nasjonalt språk. En meget insisterende underdirektør på akademiet for nasjonale språk, Fadialla Kamissoko, hadde vært innom kontoret mitt flere ganger og invitert misjonen på festen.  Jepp, et litt dårlig bilde av meg og ministeren. Det er ikke så lett å ta bilde av seg selv, så dette er fra nyhetene på TV.  I Mali er det rundt 34 ulike etniske grupper. Det offisielle språket er fransk, og det er det som undervises på skolene. Men 13 av de lokale språkene har fått status som nasjonale språk. Det vil si at de har et skriftspråk, det blir utarbeidet lærebøker til bruk i barneskolen og nyheter og viktig informasjon skal gis i mediene på disse språkene.  Normisjon begynte sit

Første uka i februar fikk jeg være med på en nettverkssamling for 14 ulike misjoner og kirkesamfunn som jobber inn mot malinkeer, en av folkegruppene i Mali. Hvert år møtes vi for å diskutere arbeidet, felles utfordringer og for å få undervisning om forskjellige temaer. Hvordan kan kirkeledere og misjonærer være en pådriver for utvikling i sitt lokalmiljø? Og hvordan skal vi bedømme ulike riter i malinkekulturen ut fra Bibelen? Det var to av temaene som vi hadde oppe i år. Veldig spennende, engasjerende og utfordrende temaer. Etienne, tidligere kirkepresident i vår samarbeidskirke, EELM, snakket om utvikling.    Pastorer og kirkeledere fra ulike steder deler erfaringer fra arbeidet. Noe som jeg setter stor pris på med disse samlingene er at bønn har en stor plass. Hver dag deler de ulike kirkene utfordringer og glede. Vi takker for det Gud har gjort i året som ligger bak oss og legger fram for ham det vi er urolige for. Og så ber vi for hver enkelt kirken eller orga