Glendrangeposten

Den 25. november var FNs internasjonale dagen mot vold mot kvinner. En fersk undersøkelse viste at i Mali har 80 % av kvinnene blitt utsatt for vold i familien. Folk hever bare så vidt på øyenbrynet. Det er sånn som skjer.  Jentene er ikke gamle før de går inn i tunge arbeidsoppgaver med å passe småsøsken og å lage mat.  I forrige uke fikk jeg høre om en mann at han slo kona ekstremt mye. Til og med malierne reagerte. Til bryllupsdagen hadde han flettet seg en pisk. Jeg kjenner mannen som en stille og forsiktig mann, så jeg måtte sjekke historien med en av pastorene i området. "Jo, det stemmer at han har vært litt vel voldelig. Vi har snakket med ham om det. Men det var særlig i begynnelsen, og du vet, det må til en del korrigering (i betydning avstraffing) i begynnelsen av et ekteskap." Hva!? Nei, jeg vet faktisk ikke at hvetebrødsdagene er tiden for litt brutal innkjøring. Bryllupsdagen er ikke nødvendigvis en lykkelig dag. Det forventes at bruden skal gråte og

Oktober kalles også «doktormåneden». Regnet har vart i flere måneder, folk har fått mye myggstikk, og det er noen magre måneder fra fjorårets mat er spist opp og til årets avling er modent. Da er det mye sykdom. Heldigvis har vi fått halv skatt i november. Så vi har mulighet til å hjelpe!  En gutt er på vei hjem med ferske peanøtter. De blir modne i november. Foto: Karen Ekern Normisjon holdt et seminar i oktober med folk fra flere bygder.  Et av parene som kom var nettopp blitt kristne. Med seg hadde de sønnen, Djelimadi, på tre år. Da vi skulle starte den første dagen, kom møteleder ganske andpusten. Han hadde nettopp vært på sykehuset med familien. Gutten var blitt syk med malaria. Jeg tok det først ikke så veldig alvorlig, folk blir jo syke hele tiden, men plutselig fikk vi beskjed om at gutten var død. Hvordan ville dette påvirke foreldrene og deres forhold til Jesus og troen, når de mistet sønnen sin på den første samlingen de var med på? Noen pastorer satte i gang med

Det var på tide med en ny runde med Agenda1 undervisning her i Mali. Jeg tror i utgangspunktet jeg er en ganske rolig og avbalansert person, men dette Agenda1 styret tar meg med på en følelsesmessig berg- og dalbane hver gang.  Jeg er sammen med den nasjonale lederen for Agenda1 i Mali, Adama Bah. Det er vel dette som kalles ubevisst speiling? * Se nederst på siden dersom du ikke er helt innforstått med hva Agenda1 er. Denne gangen var det lokale som skulle stå for all undervisningen. De siste to årene har et team fra Norge kommet og holdt undervisning. Nå hadde de som oppgave å se på, oppmuntre og veilede. Ville undervisningen fremdeles være god nok til å bevege og utfordre? Masse kunne gå galt, og jeg var en nervebunt når vi begynte, selv om jeg burde ant at det kunne gå bra. For det har vært utrolig gøy å merke det lokale engasjementet for Agenda1. Siden mai har vi hatt en nasjonal komité her i Mali, og lederen der har store visjoner for arbeidet framover. Komiteen b

I dag var det igjen overskrifter i avisene. 54 maliske militære drept i et angrep i Indelimane, nord i Mali. Det er bare en måned siden 40 soldater ble drept av islamister i to angrep nær grensen til nabolandet Burkina Faso. Hva gjør det med landet? Skjermdump fra RFI 2. november 2019 For to dager siden var jeg i en middag. Vi hadde snakket om situasjonen i sentral - Mali og konflikten mellom de etniske gruppene der. Jeg hadde nettopp vært på en kristen samling med folk fra mange ulike etniske grupper her i Mali, og snakket begeistret om hvordan vi hadde opplevd et sterkt fellesskap. Vi hadde bedd sammen, lovsunget sammen, og med så mye uro i landet, var det godt å merke at vi også kan ha fellesskap sammen, på tvers av etniske grenser. Da smalt det fra pastoren som satt ved siden av meg. - Det er lett å snakke for dere som sitter her og som bare hører om ting som skjer langt borte. Det er helt annerledes å være der. Jeg er dogon. Jeg kan ikke reise hjem til landsbyen min. Jeg e