Når utfordringene blir for mange

Oktober kalles også «doktormåneden». Regnet har vart i flere måneder, folk har fått mye myggstikk, og det er noen magre måneder fra fjorårets mat er spist opp og til årets avling er modent. Da er det mye sykdom. Heldigvis har vi fått halv skatt i november. Så vi har mulighet til å hjelpe! 


En gutt er på vei hjem med ferske peanøtter. De blir modne i november. Foto: Karen Ekern

Normisjon holdt et seminar i oktober med folk fra flere bygder.  Et av parene som kom var nettopp blitt kristne. Med seg hadde de sønnen, Djelimadi, på tre år. Da vi skulle starte den første dagen, kom møteleder ganske andpusten. Han hadde nettopp vært på sykehuset med familien. Gutten var blitt syk med malaria. Jeg tok det først ikke så veldig alvorlig, folk blir jo syke hele tiden, men plutselig fikk vi beskjed om at gutten var død. Hvordan ville dette påvirke foreldrene og deres forhold til Jesus og troen, når de mistet sønnen sin på den første samlingen de var med på? Noen pastorer satte i gang med å forberede begravelsen, mens vi andre ba for familien. Mens vi ba kom faren til gutten forsiktig inn i møtesalen og spurte lederen om han kunne få litt mer penger til medisiner. Så viste det seg at gutten ikke var helt død allikevel. Han hadde gått i koma, og noen hadde misforstått situasjonen. Men han var veldig svak og trengte medisiner og blodoverføring. Forsamlingen tok inn en spontan kollekt, og en av damene meldte seg frivillig til å gi blod. (Det finnes ikke blodbanker i Mali. Dersom du trenger blodoverføring må du ha med deg en god venn som samtidig har matchene blodtype…) Da familien fikk reise hjem tre dager senere var de innom kirken og vitnet om et sterkt møte med et kristent fellesskap og omsorg. De sa: «Hadde vi blitt værende hjemme hadde barnet vårt dødd. Der er det ikke noe sykehus i nærheten, og vi har heller ikke penger til å betale for behandling.»

En av de andre som var på seminaret var veldig fornøyd med årets innhøsting. "I år har jeg mat for familien min helt til neste oktober," sa han. "I fjor var det verre. Da hadde jeg bare mat til ut mai."

Det er spennet i det arbeidet vi står i. Vi jobber for å utruste enkeltpersoner og menigheter. Samtidig er det så utrolig mye nød rundt oss. Den maliske helseministeren la i februar fram en rapport som viser at mødre- og barnedødeligheten har gått opp i Mali de siste 7 årene.  Mye skyldes usikkerheten i nord og sentralt i landet. Den gjør at flere helsestasjoner er stengt. Men mye skyldes også lite kunnskap hos helsepersonell, mye korrupsjon og den ekstreme fattigdommen. I Norge utgjorde helseutgifter 10,4 % av brutto nasjonal produkt i 2018. I Mali 4,32 %.  I rapporten fra helseministeren sa 46 % av de spurte at de ikke oppsøkte lege når de ble syke. De hadde ikke penger til å betale medisiner uansett….

Vi i Normisjon bruker en del av midlene våre på medisiner til barn som ellers ikke ville fått behandling, eller mat til familier som sliter. Det er utfordrende å være med i ledelsen av en menighet når jeg vet at flere ikke orker å komme i kirken fordi de ikke har mat å sette fram til barna når de kommer hjem.


Konkrete utfordringer
Her følger noen eksempler på hva vi bruker penger på. Vi er i kontakt med og hjelper mange, mange flere. Har du noen tusen kroner ekstra, kan du sette dem inn på konto: 1503.02.13537 og merke innbetalingen med «Mali». (Eller vips til #96007 – Normisjon) (Vi tar imot mindre beløp også.) Hjelp oss å hjelpe!

4 000 kr til operasjon
For noen måneder siden var gleden stor i familien til Job og Setou. De fikk en liten sønn, Benjamin. Men han var veldig liten, og han ble ikke større. En dag grep en sykepleier i menigheten inn og fikk mor og barn til sykehuset. Det viste seg at Benjamin hadde en feil i svelget som gjorde at han ikke fikk i seg melk når han drakk fra brystet. Legene ga beskjed om at han trengte en operasjon, men at han måtte bli sterkere først. Når han var seks måneder kunne de komme tilbake. Familien hadde ikke stor tro på at sønnen skulle overleve seks måneder, men de har kjøpt pulvermelk og tålmodig matet ham med skje. Og han har lagt på seg. Melken koster 300 kr i måneden. Det er et stort løft når far i familien har en månedsinntekt på ca 1 000 kr. Penger til en operasjon er ikke til å tenke på.

300 kr for en 50 kilos sekk med ris
Josef dro fra kone og barn her i Bamako for å grave gull lenger sør i landet. Drømmen var å arbeide seg rik! Han ble borte i to år. Nå i høst kom han tilbake, men det var så vidt naboene kjente ham igjen. Han var veldig syk og utsultet. Han ble liggende over en måned på sykehuset. I begynnelsen kunne han verken gå eller snakke. Nå har han fått kommet hjem. Det går litt bedre, men han er ikke i stand til å jobbe, og har ingen penger til mat.

75 kroner for en skolepult!
Skolen er i utgangspunktet gratis i Mali, men foreldrene må betale for å skrive barna inn på skolen, for skolebøker, kladdebøker, blyanter og pult! De som ikke har med egen pult må sitte på gulvet.

1 000 kr for medisinsk oppfølging
Jakob er 10 år og er født med en hjertefeil. I januar fikk han endelig en lenge etterlengtet operasjon. Utgiftene til operasjonen ble betalt av en stiftelse, men de månedlige undersøkelsene og faste medisiner må familien betale selv. Faren til Jakob er arbeidsledig og har ikke penger til medisiner.



En av de det gikk godt med. Hawa er tvilling. Hun var så liten da hun ble født at jeg nesten ikke regnet med at hun skulle vokse opp. Med god innsats fra familien og med litt hjelp, så klarte hun seg. I høst begynte både Hawa og tvillingsøsteren på skolen. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?