De nasjonale tar over

Det var på tide med en ny runde med Agenda1 undervisning her i Mali. Jeg tror i utgangspunktet jeg er en ganske rolig og avbalansert person, men dette Agenda1 styret tar meg med på en følelsesmessig berg- og dalbane hver gang. 

Jeg er sammen med den nasjonale lederen for Agenda1 i Mali, Adama Bah.
Det er vel dette som kalles ubevisst speiling?

* Se nederst på siden dersom du ikke er helt innforstått med hva Agenda1 er.

Denne gangen var det lokale som skulle stå for all undervisningen. De siste to årene har et team fra Norge kommet og holdt undervisning. Nå hadde de som oppgave å se på, oppmuntre og veilede. Ville undervisningen fremdeles være god nok til å bevege og utfordre? Masse kunne gå galt, og jeg var en nervebunt når vi begynte, selv om jeg burde ant at det kunne gå bra.

For det har vært utrolig gøy å merke det lokale engasjementet for Agenda1. Siden mai har vi hatt en nasjonal komité her i Mali, og lederen der har store visjoner for arbeidet framover. Komiteen brukte for eksempel en hel dag på å rette undervisningsheftet jeg hadde oversatt fra norsk til fransk og lokalspråket bambara. Jeg trodde jeg hadde gjort en god jobb i utgangspunktet, men de hadde nok av ting å kommenterer på. Jeg lærte mye bambara, og jeg tror det gjorde det lettere for dem å forstå hvor vi vil med undervisningen. Det var ikke bare rettskrivning vi diskuterte,  men hvorfor står den setningen der? Hva vil vi at tilhørerne skal få med seg?

Et ikke helt feilfritt manus.... 

I Lukas 15 finner vi historien om den bortkomne sønnen.  Når faren i fortellingen omfavner sønnen sin, så er det ordet "omfavne" et ord som ikke blir brukt i dagligtale på bambara. Jeg hadde brukt ordet fra bibelteksten, men komiteen protesterte. - Det er ikke et ord som gir mening! Vi brukte mye tid på å finne en måte å si det på. "Vise kjærlighet", nei det blir for tamt. Det får ikke med seg det fysiske og nære, at han tar på sønnen sin, presser ham inntil seg. - Ja, men vi ville aldri gjort det... Jeg prøvde å spørre hva man ville sagt om en mor da, som presser barnet inntil seg, og til slutt kom resten av komiteen opp med et ord. Men det satt langt inne. Det er så spennende med språk. At det ikke skal være mulig å finne et ord for å omfavne sin voksne sønn som kommer hjem. Det er veldig interessant! Uansett fikk de vist farens kjærlighet og omfavnelse i et sterkt teaterstykke.

Den bortkomne sønnen kommer hjem til Far igjen. 

I løpet av to dagers samlinger på tre ulike steder, fikk vi oppleve et godt fellesskap og hørt sterke vitnesbyrd. Menighetene melder om større kjærlighet mellom de kristne, og nye kristne kommer til. Noen betaler medisiner for fattige som er syke, noen lærer seg nye lovsanger, noen har startet opp samlinger i hjemmene. En av gruppene som la fram rapport fra arbeidet nevnte liksom bare i en bisetning: «Ja, og så er 20 nye blitt kristne de siste månedene…»

Karim, som er en av de som følger opp arbeidet, får undervisningen gjenfortalt. 

Salissou, en kollega fra Kamerun, har undervisning om å gjøre mennesker til disipler.  

En av de mange oppmuntringene denne gangen var en gruppe på 5 ungdommer. De kom fra en landsby hvor Normisjons misjonærer ikke har hatt mulighet til å bo fast de siste årene, på grunn av sikkerhetssituasjonen i Mali. Tidligere har vi hatt mye undervisning for barna i landsbyen, og mange har vært med på barneleir. Men få voksne har vært interessert i å bli kristne, og det har ikke blitt noen kristen menighet der. Man kan jo bli rent motløs når man ser så lite frukt av det vi holder på med.

Nå har disse ungdommene, som var med på leirer da de var små, bestemt seg for å starte opp noe selv. Det siste halve året har de hatt møter der de synger kristne sanger, ber sammen og leser litt fra bibelen. Og nå ville de være med på Agenda1. Jeg var usikker på hvordan de ville bli tatt imot da de kom med sine kule hårsveiser og hullete olabukser, men det virket som om alle på samlingen var opptatt av å få dem til å føle seg velkomne. Det er utrolig gøy å få se på at ting spirer fram og plutselig er jeg ikke så motløs allikevel.

Reising og organisering er utrolig slitsomt og nervepirrende, men dette er et arbeid som fyller meg med takknemlighet hver gang.

Når det blir for vanskelig, da er det godt å finne noen som kan vise vei. 

Agenda1 er et lærefellesskap og et undervisningsopplegg som går over 2 år. Menigheter kommer sammen to ganger i året for å få undervisning og legge planer for de neste seks månedene. Målet er å styrke fellesskapet mellom menighetene, i menighetene og hjelpe dem til å se at oppgaven som Jesus ga disiplene sine "gå og gjøre alle folkeslag til disipler", gjelder alle kristne også i dag. I Mali har vi hatt Agenda1 fra oktober 2017 til mars 2019. Da var 22 menigheter med. Nå har vi startet opp en ny runde som går fra oktober 2019 til mars 2021. Foreløpig er 26 menigheter fra ulike kirkesamfunn med.