Hva nå Mali?

Den 9. januar vedtok CEDEAO, som er den Vest-Afrikanske Unionen, å innføre sanksjoner mot Mali. Det var en reaksjon på at overgangsregjeringen foreslo å sitte i fem nye år istedenfor å gjennomføre valg i februar. De stengte grensene, stoppet overføring av penger og kalte hjem alle ambassadører. Nå har det gått to uker. Jeg synes det er lite som tyder på at de militære som sitter med makten i Mali holder på å mykne.

Fra demonstrasjonene i Bamako 14. januar.

Air France stanset umiddelbart flyvninger til Mali. Maliske flyplassmyndigheter var raskt ute og avkreftet at det kom til å bli endringer i flyruter. Air France ga beskjed om at de ikke kom til å fly til Mali før tidligst utgangen av januar. Maliske flyplassmyndigheter sendte ut en melding om at alle flyselskap som ønsket å beholde sin flytid, måtte ta opp flyvninger innen 72 timer. Ellers ville flytiden deres bli gitt til noen andre. Foreløpig må en reise med Turkish Airlines dersom en vil reise fra Mali til Europa. 

Den 12. januar sendte myndighetene ut en offentlig melding om at et fransk militærfly hadde skrudd av radiosignalene og fløyet ulovlig inn i malisk luftrom. Jeg måtte lese meldingen flere ganger. Det er jo en ganske alvorlig handling! Dagen etter var franske militære ute med en forklaring. Frankrike har fremdeles flere tusen soldater i Mali. Dette var et militært transportfly som fløy inn forsyninger til den franske basen i Gao i Mali. De hadde dessuten en avtale med Mali om at deres militærfly kunne skru av radiosignalene når de fløy inn i malisk luftrom. 

Fredag 14. januar oppfordret myndighetene alle til å demonstrere mot sanksjonene fra CEDEAO. Mange tusen strømmet til gatene i alle de større byene sør i Mali. Jeg var i en mindre by den dagen. Selv om demonstrasjonen skulle være etter fredagsbønnen klokka 14, var det høy musikk i byen fra morgenen av. Nasjonalsangen gikk i sløyfe på full styrke fra torget. Flagget vaiet ut fra vinduer og i butikker. Ute i byen gikk og syklet unger rundt med håndtegnede maliske flagg. Frankrikes utenriksminister Jean-Yves Le Drian reagert med en ironisk kommentar: "Hvis de klarer å ha sikkerhet nok til å arrangere demonstrasjoner, så kan de helt sikkert også klare å ha sikkerhet nok til å avholde valg." Det er mulig han ikke viser helt forståelse for situasjonen ... 

Mange tusen mennesker samlet i Bamakos gater for å vise sin støtte til overgangsregjeringen. 

Demonstrasjonen var både en protest mot de økonomiske sanksjonene, en støtte til den militære overgangsregjeringen og en protest mot Frankrike. "Ut med Frankrike!" Hva godt har de noen gang gjort oss? Internett flommer over av bilder og filmer mot Frankrike. Og myndighetene fyrer opp under denne stemningen.  (Og franske politikere hjelper liksom ikke til med å skape et bedre bilde heller.) 

Frankrike sitter i bakgrunnen og har lenket Vest-Afrika unionen. De igjen hindrer maliske militære i å bekjempe terroristene. 

Vest-Afrika Unionen blir fjernstyrt av den franske presidenten, Macron.

Myndighetene i Mali hevder at disse sanksjonene ikke kommer til å virke. "Vi har forberedt oss, og kan holde ut i måneder." Representanter for myndigheter har vært i kontakt med flere naboer som kan tenke seg å hjelpe dem ut av den økonomiske knipen. Nabolandene i nord, Algerie og Mauritania, er ikke med i Vest-Afrika Unionen. Men det er komplisert å få nok varer gjennom på dårlige veier. Guinea i sør er med i Unionen, men de har sagt at de ikke ønsker å være med på sanksjonene. Noe av grunnen til det er nok at regjeringen der også er en militær overgangsregjering som tok makten etter et kupp i september 2021. Når CEDEAO diskuterer sanksjoner, så er nok de nestemann i køen. Men selv om Guinea har havn, så er den ikke stor nok til å ta imot alle varer som Mali trenger. Jeg blir litt bekymret når en økonom, Etienne Fakaba Sissoko, blir arrestert anklaget for å ha falske eksamenspapirer. Han har flere ganger vært ute i media og forklart at malisk økonomi ikke kommer til å tåle en lang periode med sanksjoner.

Imens er også andre europeere enn franskmennene usikre på om det er verd å bli værende i Mali. Sverige har 370 soldater i Mali, både i FN's fredsbevarende styrke  og i den europeiske styrken Takouba. De har signalisert at de antakelig kommer til å avslutte sitt engasjement i Mali i løpet av 2022 og 2023. Tyskland har 1500 soldater i Mali. De har sagt at de antakelig kommer til å avslutte i Mali, og heller flytte soldatene sine til et annet naboland. Maliske myndigheter svarte forrige uke med å nekte et tysk militærfly å fly over malisk territorium. 

Det har vært et skifte i stemmingen etter at sanksjonene ble innført for to uker siden. Til og med dem som var litt positivt innstilt til Frankrike, er nå overbevist om at det står de som står bak alt som er galt i et bevisst forsøk på å knekke Mali. Myndighetene kritiserer åpent Frankrike og snakker om at "vi som folk må stå sammen". Og de har vunnet kampen om fortellingen. 

Misnøyen har også vokst i nabolandene. I helgen var det store demonstrasjoner i nabolandet i øst, Burkina Faso. Folk demonstrerte mot sanksjonene som var innført mot Mali, og mot økende usikkerhet og stadig flere angrep fra islamistene. I kveld kom bekreftelsen fra Burkina Faso. Militære leder har gjennomført et kupp, avsatt presidenten og oppløst regjerningen og parlamentet. 

Ai, ai, ai! Hvor går vi nå? 

Jeg legger ved en link til en annen veldig god blogg om situasjonen i Mali:  Making Mali great again