Møbeltull.
Jeg har begynt i ny jobb og skal starte opp et nytt prosjekt i bydelen N'Tomikorobougou i Bamako. Foreløpig har vi begynt med å ta kontakt med noen av de vikitgste støttespillerne i området og vi må innrede et kontor.
"Går det an å få tak i kontormøbler her?" spurte jeg de ansatte på misjonen.
"Ikke noe problem!" De visste om en veldig bra plass der vi tidligerer hadde kjøpt alle møblene våre.
Det hørtes jo oppmuntrende ut, så jeg reiste avsted og kom til en butikk full av senger. Litt tvilende spurte jeg om det var mulig å få kjøpt en skrivepult. Jo da, det var ikke noe problem. Hvis jeg bare hadde med målene så kunne de lage. Hvor høyt og hvor langt? Skulle det være i massivt tre eller plater? Hvit eller rød ved? Med stoler og hvilke mål hadde de?
Litt panisk spurte jeg om de kanskje hadde noen bilder. Det hadde de ikke, men de hadde et fransk interiør magasin. Hvis jeg så noe jeg likte der så kunne de lage et som var helt likt. Jeg flyktet ut av butikken og lovet å komme tilbake når jeg visste mer. I går var jeg tilbake med Jon Solve, en praktisk medmisjonær, som støttespiller. Det er han som er på bilde sammen med snekkeren og et eksempel på et møbel som ikke passer inn på kontoret mitt. Sammen klarte vi å bestille det jeg trenger, men det overrasker meg at jeg fremdeles etter 6 år i Mali forventer å finne et ferdig kontormøbel i en kontormøbelbutikk.
Jeg savner IKEA.
"Går det an å få tak i kontormøbler her?" spurte jeg de ansatte på misjonen.
"Ikke noe problem!" De visste om en veldig bra plass der vi tidligerer hadde kjøpt alle møblene våre.
Det hørtes jo oppmuntrende ut, så jeg reiste avsted og kom til en butikk full av senger. Litt tvilende spurte jeg om det var mulig å få kjøpt en skrivepult. Jo da, det var ikke noe problem. Hvis jeg bare hadde med målene så kunne de lage. Hvor høyt og hvor langt? Skulle det være i massivt tre eller plater? Hvit eller rød ved? Med stoler og hvilke mål hadde de?Litt panisk spurte jeg om de kanskje hadde noen bilder. Det hadde de ikke, men de hadde et fransk interiør magasin. Hvis jeg så noe jeg likte der så kunne de lage et som var helt likt. Jeg flyktet ut av butikken og lovet å komme tilbake når jeg visste mer. I går var jeg tilbake med Jon Solve, en praktisk medmisjonær, som støttespiller. Det er han som er på bilde sammen med snekkeren og et eksempel på et møbel som ikke passer inn på kontoret mitt. Sammen klarte vi å bestille det jeg trenger, men det overrasker meg at jeg fremdeles etter 6 år i Mali forventer å finne et ferdig kontormøbel i en kontormøbelbutikk.
Jeg savner IKEA.
Kommentarer