En typisk regnværsdag.
Regnværsdager oppleves ganske annerledes på landsbygda og i byen.
På landet er det herlige dager. Jeg kan slappe av i forvissning om at det ikke kommer til å bli noe arbeid den dagen. Her i byen har jeg mer kontorarbeid, og det er vanskelig å bortforklare manglende arbeid med at det regner. Samtidig er det mange ting som blir litt tingvindt. Her en morgen våknet jeg av at det høljregnet. Siden ingen fornuftige folk går ut når det regner, kunne jeg ligge til jeg hørte regnet roe seg litt. Da jeg endelig stod opp satt nattevakten min fremdeles på post. Han hadde lite lyst til å svømme hjem, sa han. Så han satt og ventet på et lite opphold. Da jeg så vannnivået i hagen, fant jeg ut at jeg kanskje ikke behøvde gå på kontoret allikevel. Det var lite fristende å vasse uti. Jeg så for meg diverse skrekkfilmscener med alt som kunne finne på å gjemme seg i det vannet. Nei, det var like bra å jobbe hjemme. Ute fortsatte regnet å plaske ned og jeg så fram til en lang, stille lesedag. Men så ringte det på hageporten. Jeg håpet kanskje jeg hadde hørt feil, men så ringte det igjen. Det var ingen vei utenom, det var bare å brette opp skjørtene og vasse uti det brune, gjørmete vannet. Det var hushjelpen som endelig dukket opp. I forfjamselsen over regnet hadde hun glemt husnøkkelen. Når jeg først hadde vært uti engang, var det ikke vits i å sitte hjemme lenger. Jeg pakket veska mi og vadet til kontoret.
Det kom ca 50 mm den dagen, men i nabolandet, Burkina Faso, kom det 30 cm på 8 timer. Flere hus ble ødelagt av regnet, bare i hovedstaden regner de med over 150 000 husløse. Regjeringen har losjert folk inn på skoler, men de har problemer med å få tak i nok mat og rent vann. Et av de største sykehusene i hovedstaden er ødelagt av vannmengdene, det samme er en vannrensestasjon og et kraftverk.
Ja ja, jeg tåler vel egentlig å bli litt våt på bena...
På landet er det herlige dager. Jeg kan slappe av i forvissning om at det ikke kommer til å bli noe arbeid den dagen. Her i byen har jeg mer kontorarbeid, og det er vanskelig å bortforklare manglende arbeid med at det regner. Samtidig er det mange ting som blir litt tingvindt. Her en morgen våknet jeg av at det høljregnet. Siden ingen fornuftige folk går ut når det regner, kunne jeg ligge til jeg hørte regnet roe seg litt. Da jeg endelig stod opp satt nattevakten min fremdeles på post. Han hadde lite lyst til å svømme hjem, sa han. Så han satt og ventet på et lite opphold. Da jeg så vannnivået i hagen, fant jeg ut at jeg kanskje ikke behøvde gå på kontoret allikevel. Det var lite fristende å vasse uti. Jeg så for meg diverse skrekkfilmscener med alt som kunne finne på å gjemme seg i det vannet. Nei, det var like bra å jobbe hjemme. Ute fortsatte regnet å plaske ned og jeg så fram til en lang, stille lesedag. Men så ringte det på hageporten. Jeg håpet kanskje jeg hadde hørt feil, men så ringte det igjen. Det var ingen vei utenom, det var bare å brette opp skjørtene og vasse uti det brune, gjørmete vannet. Det var hushjelpen som endelig dukket opp. I forfjamselsen over regnet hadde hun glemt husnøkkelen. Når jeg først hadde vært uti engang, var det ikke vits i å sitte hjemme lenger. Jeg pakket veska mi og vadet til kontoret.
Det kom ca 50 mm den dagen, men i nabolandet, Burkina Faso, kom det 30 cm på 8 timer. Flere hus ble ødelagt av regnet, bare i hovedstaden regner de med over 150 000 husløse. Regjeringen har losjert folk inn på skoler, men de har problemer med å få tak i nok mat og rent vann. Et av de største sykehusene i hovedstaden er ødelagt av vannmengdene, det samme er en vannrensestasjon og et kraftverk.
Ja ja, jeg tåler vel egentlig å bli litt våt på bena...
Artikkel fra Aftenposten om flommen i Vest-Afrika
Kommentarer