Spis til du sprekker!

I går var det den store sauefesten. Eller som en venn av meg sa: - Jeg skjønner ikke hvorfor vi kaller det sauefest. Sauene har i hvert fall ikke noe å feire. Det er dagen for den store sauemassakren! 

Sauefesten er den største muslimske høytiden, og feires til minne om Abraham. Han var villig til å ofre sønnen sin, men Gud stoppet ham og ga ham en sau som han kunne ofre i stedet. Så på denne dagen skal det ofres sau.  En tredjedel skal spises av familien, en tredjedel skal gis bort til venner og naboer, en tredjedel skal gis til de fattige. Brigitte Bardot-stiftelsen, en dyrevernorganisasjon stiftet av den kjente franske skuespilleren med samme navn, sendte en oppfordring til franske muslimer om de kanskje kunne gi en gave i stede for å ofre dyr. De fikk et høflig svar tilbake at det kunne de ikke.

I de siste dagene og ukene har det vært sauer å se over alt. Langs veiene, på biltak, på motorsykler. Jeg var invitert på besøk til noen venner og så fram til et godt måltid. Det slo meg, mens jeg kjørte gjennom byen, at det er litt andre festlukter her enn hjemme. En litt kvalmende lukt av rått kjøtt, blod og svidd skinn. Om morgenen er det enda tydelige blodflekker å se i gatene, og de som arbeider med skinn går fra dør til dør og samler inn huder. De jeg var invitert til er en rik familie. De hadde slaktet tre sauer. Jeg fikk godplassen inne i stua og kunne diskutere uforstyrret med familiefaren mens kone og svigerdøtre ordnet og laget mat. 

Endelig kom maten. Det viste seg at kjøttet ikke ville bli ferdig på noen timer ennå, så vi fikk et helt fat med lever. Jeg er litt pysete når det gjelder innvoller, lever og hjerte. Vanligvis klarer jeg å styre unna. Men når det er bare deg sammen med verten i rommet og alt på tallerkenen er lever, så er det vanskelig å finne veier utenom. Så jeg fikk i meg noe. Heldigvis var det godt tilberedt med mye krydder, så det gikk ned, men verten syns nok jeg var litt småspist. 

- Det er ikke god fest før du får skikkelig diaré! sa verten min. En god fest i Norge kan vel av og til bedømmes etter hvor mye man har klart å drikke. I Mali er det mengden kjøtt som er avgjørende. Når man har klart å proppe i seg nok kjøtt til å få en urolig mage, da har festen vært god. Så på spørsmålet: Har festen vært god? Kan man godt få svaret: Ja, jeg hadde diaré i tre dager etterpå! (med en hjertelig latter). Da har det vært skikkelig bra fest!    

Da jeg kjørte hjem på ettermiddagen var det tid for barna og ungdommene. Barna går rundt i grupper i sin fineste stas og ber om godterier og småpenger. Ungdommene har sine ungdomsfester. På alle hushjørner satt det ungdommsgjenger. De hadde tent opp små bål og holdt på å grille sauehode og -ben.  

I dag er tiden komet for å dele gaver med de man ikke rakk å besøke i går. Vakten vår satt og koste seg med en bolle innvoller til frokost, som han hadde fått av naboen. Til lunsj kom den faste elektrikeren vår med et fat ris og kjøtt. I kjøleskapet ligger to sauelår. Det kommer fra venner og kontakter og skal på et aller annet tidspunkt fordeles mellom arbeiderne. 

I Sengal var det visst mangel på sau, men her i Mali er det rikelig. På markedet er det fremdeles fullt av fine, store, hvite sauer. De har overlevd i år og kan trekke et lettelsen sukk enn så lenge.