Sensur

Demonstrasjoner og opptøyer er ikke så uvanlig, men når regjeringen svarer med å stenge ned alle sosiale medier, da blir jeg litt urolig. 



Det begynte på mandag kveld med arrestasjonen av radioverten og bloggeren Ras Bath. Jeg hadde ikke hørt om ham før han ble arrestert på vei til radiostudioet. Han har i flere sendinger raljerer med de militære, hevdet at presidenten er helt inkompetent til å styre landet og kommet med grove påstander både mot andre politikere og religiøse ledere. Nå ble han arrestert for "angrep på moral" og "å undergrave tilliten til det militære".  Etter det jeg har hørt om ham i etterkant, så er det ikke en jeg hadde likt å høre på, men han uttrykker mye av den forakten og det sinne som mange unge kjenner seg igjen i.

Onsdag morgen skulle det være fengslingsmøte. Ras Bath la ut en melding på sosiale medier om hvor møte skulle holde sted, og oppfordret tilhengerne til å møte opp og demonstrere. Rundt 1000 personer møtte opp, noen prøvde å presse seg inn i rettslokalet og ble presset tilbake av sikkerhetsvakter. Mer politi kom til. De brukte tåregass på demonstranter som brukte bildekk til å bygge barrikader. Det hele endte med en drept og 18 såret (4 politimenn og 14 demonstranter). Biler ble satt i brann og deler av tinghuset ble rasert.

Det er ikke så sjelden at det er demonstrasjoner. Det har til og med skjedd flere ganger i det siste at politiet har svart med tåregass. (For en måned siden oppleve noen venner av meg å få tåregass inn på tunet da det var demonstranter i gata utenfor huset deres.) Men det er sjelden at politiet skyter med skarpt inn i folkemengden.

Og så blir alle sosiale medier (Facebook, instagram, twitter..) stengt på onsdag. I dag er det fredag og hos meg er Facebook fremdeles blokkert. Det er irriterende og litt skremmende. Det minner meg om andre land som jeg oppfatter som litt mer autoritære enn Mali.

Teleoperatørene her sier at de ikke har noe med dette å gjøre. Orderen har kommet fra høyere hold. Myndigheten benekter at de har noe med saken å gjøre. "Hva slags stat hadde vi vært dersom vi hindret folk i å kommunisere?" sier de og setter ord på akkurat det spørsmålet jeg har også. Og siden internett virker til alt mulig annet, så er det usannsynlig at dette ikke er gjort med tanke på å hindre nye demonstrasjoner. For det er en stor gruppe som det ikke er særlig vanskelig å mobilisere. Særlig unge her i Bamako er lei av korrupsjon, dyrtid, dårlige nyheter fra det militære og dystre framtidsutsikter.

Selv om myndighetene nekter for å ha noe med sensuren å gjøre, så er det få som tror på dem, men maliere vet råd. De fleste aviser har en "hvordan går du utenom den vanlige serveren"-side som gir bruksanvisning til hvordan komme seg inn på Facebook uansett.

Så  nå har jeg lastet ned et program som lar meg komme inn på Facebook allikevel. Jeg føler meg nesten litt ulydig. Det er ikke det at det skjer så mye spennende på Facebook, men jeg blir irritert når regjeringen bestemmer hva jeg skal få lov til å se på og ikke. Jeg føler meg litt som en liten opprører, man bare en bitte liten en.



Kommentarer

Pablo (yo) sa…
Great blog!!

If you like, come back and visit mine:
http://albumdeestampillas.blogspot.com

Thanks,
Pablo from Argentina

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !