Agenda 1 river murer ned

Siden 2017 har Normisjon organisert kurset Agenda 1 i Mali. Vi spurte menighetene hvilken forskjell Agenda1 har gjort. Svaret var enstemmig: Agenda 1 har revet murene vi hadde mellom de ulike kirkene! 

Konsentrerte damer i bibellesning

Agenda1 er et menighetsnettverk, der menigheter kommer sammen for å få undervisning, for å be for hverandre og velsigne hverandre. I Mali har det est ut over kirkegrenser, og nådd geografisk langt utenfor områder der Normisjon har brukt å arbeide. Vi har 5 lærefellesskap, der menigheter fra et område samles to ganger i året. Over 40 lokalmenigheter er med, fra flere ulike kirkesamfunn. Det var på tide å samle troppene. I april organiserte vi en felles inspirasjonssamling for 40 ledere fra hele Agenda 1 arbeidet. 

Vi falt litt hodestups inn i ledersamlingen. Den siste måneden har vi pusset opp Normisjon sine kontorer i Bamako. Nå skal de fungere mer som overnattingssted og møtelokale. Det er ikke lett å konsentrere seg om å forberede undervisning når det er kaos rundt på alle sider. I tillegg var vi bekymret for vann. I uken før Agenda1 ledersamlingen var vi uten vann i kranene i ti dager. Det er mulig å leve med når man bare har et kontor å bekymre seg for, men med 40 overnattingsgjester er det verre!! Heldigvis og takk til Gud, vi hadde vann i de dagene samlingen varte.

I løpet av samlingen fikk vi også noen påminninger om hvordan situasjonen er i Mali for de som bor utenfor Bamako. To av deltakerne ble arrestert på vei til Bamako, antakelig bare på grunn av den etniske gruppen de hører til. Vi var uten livstegn i 12 timer, og begynte å frykte det verste. Men vi fant dem, og fikk overbevist politiet om at de var kristne og ikke terrorister. De ble satt fri, og fortsatte turen til Bamako. En av lederne i Agenda 1 oppmuntret dem sterkt til å komme: «De kunne ha reist hjem igjen. Men det ville ha vært slutten på Agenda1 i området deres. De ville reist hjem med historien om at det er farlig å reise sørover i Mali. Ingen ville ha tort å komme på neste samling. Nå kan de reise hjem med en historie om hvordan Gud grep inn, og hvordan fellesskapet stod rundt dem når det var vanskelig. Det er en helt annen og mye mer oppmuntrende historie!» Jeg spurte dem om de var redde for hjemreisen, men de svarte : «Nei, nå er vi kommet forbi det å være redde. Vi vet at Gud er med oss! Men vi kan ikke hjelpe for å tenke på hva som ville skjedd dersom vi var to vanlige kjøpmenn på tur, uten et nettverk som satte i gang leteaksjon med en gang vi ble borte.»

På lørdag morgen våknet vi opp til meldingen om at det var et stort angrep fra islamistgrupper i Sevaré, hvor flere av deltakerne var fra. De ringte hjem for å snakke med familien, og hørte lyden av skudd i bakgrunnen. Angrepet var rettet mot en militærbase, men 20 privathus ble skadet. 10 personer ble drept i angrepet og 61 personer skadet. Alle sivile. Det gjør inntrykk. Samtidig oppleves det helt absurd, at vi lever i fred her i Bamako (og stort sett vest i Mali), mens mennesker i andre deler av Mali lever med militære grupper og militser rundt på alle kanter. Og midt oppe i dette arbeider vi for at nye skal få oppleve et møte med Jesus, som er Fredsfyrsten!
 
Ledere står ofte ensomme i arbeidet sitt. I Agenda 1 jobber vi med å se hverandre, anerkjenne hverandre og anerkjenne de nådegavene og styrkene hver enkelt har. En av øvelsene i gruppene var at alle skulle skrive navnet sitt øverst på et ark. Arket gikk rundt i gruppa, og alle skulle skrive en setning, et bibelvers eller en oppmuntring til den personen. Da runden var over, og folk begynte å lese gjennom det som andre hadde lagt merke til hos dem, satt mange med tårer i øynene. "Har noen sett dette hos meg?" Det er så utrolig viktig å få vite at vi er verdsatt, og sett for den vi er. Det er lett å anklage når ting går galt, men det er en styrke i det å heie på hverandre når vi gjør gode ting.  

Konsentrert diskusjon i gruppene. Det er utfordrende å ha folk fra så mange ulike steder samlet til en undervisning. Heldigvis var det i alle gruppene noen som kunne oversette. De fleste kunne mer enn et språk, og to eller tre personer i hver gruppe snakket fem språk. 

Jeg spurte gruppen av ledere hva Agenda1 har ført til av endringer hos dem? Svaret var samstemt. Det har revet murer mellom de ulike kirkesamfunnene. «Vi snakker sammen, og ber sammen på en annen måte enn før.» «Vi har skjønt av vi er ett og jobber mot et felles mål.»


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det Erna ikke fikk se

Gamle åpne sår