Sauemangel

På søndag er det den store sauefesten. Den største muslimske høytidsdagen. Den dagen alle familier skal slakte en sau til minne om da Abraham ble bedt om å ofre sønnen sin. Men hvordan få tak i nok sauer? 

Sauefesten kalles Tabaski her i Vest-Afrika. Siden den muslimske kalenderen følger månen og ikke sola, så forskyver den seg litt i forhold til vår kalender og de muslimske høytidene kommer på ulik tid hvert år. Etter å ha vært noen år i Mali, vet jeg hvilke fester jeg skal se opp for, så de ikke kommer så overraskende på. Og i år er sauefesten den 5. oktober. 

Historien om hvordan Abraham får beskjed fra Gud om å ofre sønnen sin finner vi både i Bibelen og i Koranen. Fortellingene er litt ulike, men begge steder viser Abraham sin lydighet til Gud ved å være villig til å ofre sin egen sønn når han blir bedt om det. Begge steder griper Gud inn og gir Abraham en sau som skal ofres i stedet for.

Tidligere arbeidet i en liten landsby i Vest-Mali. Der brukte jeg å sitte på markedet og selge bøker hver mandag. Eller, jeg solgte egentlig ikke så mye, men jeg brukte å sitte og lese høyt. En av historiene jeg leste var historien om Abraham. Hver gang jeg kom til replikkvekslingen mellom Abraham og sønnen mens de er på vei opp til fjellet, kjente jeg at håret reiste seg og tårene lurte i øyekroken.

Abraham tok offerveden og la den på Isak, sønnen sin. Selv tok han ilden og kniven i hånden, og så gikk de sammen, de to. Da sa Isak til sin far Abraham: "Du far!" Og han svarte: "Ja, sønnen min," Han sa: "Se, her er ilden og veden, men hvor er brennofferlammet?" Abraham svarte: "Gud vil selv se seg ut et brennofferlam, sønnen min." Og så gikk de sammen, de to.  

Jeg blir helt satt ut av tilliten hos sønnen og den enorme sorgen som må ligge under i faren mens de sammen går opp på fjellet. Hvordan kan Gud be om noe sånt? Og hvordan kan Abraham være lydig?


Abraham på vei opp til Moria med sønnen, Isak. 
For muslimer er det en historie om lydighet, for oss kristne peker det også fram mot den dagen da Gud gir sin egen sønn som et offer for oss alle. (Koranen: sure 37, 99 - 111. Bibelen: 1. Mosebok kapittel 22)  Børre Knudsen har skrevet en utrolig bra bok om symbolikken i historien om Abraham: Veien til Moria, hermed anbefalt for de som klarer å finne den. (Jeg lånte den av en venn for ca 20 år siden, men jeg synes å huske at boka var utrolig bra.)

Men mest av alt handler Tabaski om å få tak i nok sau. Tidlig i september begynte det allerede å syntes i gatene. Det er fullt av sauer over alt. Bussene har sauer bundet fast til taket, sauer er surret fast både på sykler og mopeder. Og familiefedre lurer på hvordan de skal få tak i både sau, nye klær og sko til hele husholdningen.

Når man likevel kjører tilbake uten last, kan man ta med seg en sau eller to...

Jeg prøvde meg litt som paparazzifotograf.
(Men tror ikke det er rett karrierevalg. Jeg er alt for redd for å bli stoppet av sinte militære.)
En FN-bil med lasteplanet full av sau. 


Hvorfor nøye seg med å ha én sau på taket? 

For de som ikke har tilgang på busser og biler, så gjør mopeder og sykler
 samme nytten som transportmiddel. 

En fulaner viser fram en av bukkene sine på sauemarked. 
Her i Mali har vi i ihvertfall nok sau. Senegal er avhengig av å importere sauer fra nabolandene Mali og Mauritania. I år regner de med å importere rundt 750 000 sauer. Noen kjøres med lastebil, noen drives over grensen av gjetere. Den senegalesiske landbruksministeren var i Mali allerede i slutten av august for å prøve å få til en avtale med redusert avgift på transport av sau.  For sauer er ikke billige. En representant for sauenæringen i Senegal forteller at en sau kan selges for mellom 320 kr og 3 800 kr når det nærmer seg Tabaski. På grunn av en sen regntid i år, er sauene færre enn vanlig, og i år vil prisene ligge på mellom 760 kr  – 10 160 kr. Det er en ganske tung investering for en familie. Til og med jeg syns at 10 000 kr er ganske stiv pris for en sau. Selv om den er stor. 

- Men, Tabaski er rett rundt hjørnet og du er ikke stresset?
- Nei, ikke bekymre deg. I år er vi for dyre. De har ikke mulighet til å kjøpe oss.  
Men noen har fått tak i sau. Utenfor de fleste hus i Bamako står det nå en sau bundet og venter på den store dagen. "Pøh, det er bare skryt!" sier en malisk kollega av meg. "De bare skryter av at de har penger til å å tak i en sau. Det har ingenting med religion å gjøre. Tabaski er også høytid for lureri." Og han fortsetter: "For et par år siden var det en rørlegger innom rett før Tabaski. Han hadde en ganske stor jobb hos oss og var så glad for at han hadde fått penger. Han gikk hjem og spurte barna hva de ville ha. Han kunne kjøpe enten nye klær og sko eller en sau. Hele familien var enige i at de ville ha en sau. Han tok de 50 000 f cfa han hadde klart å spare opp (ca 620 kr) og dro på markedet for å kjøpe sau. Åh, familien var så glade da han kom hjem med sauen. Neste morgen stod han tidlig opp for å vaske seg, slik religionen krever, før han ba og slaktet sauen. Mens han satt og vasket seg begynte sauen å skjelve og plutselig falt den sammen og døde. Nei, det var en trist dag. Familien hadde ikke fått nye klær og nå fikk de ikke festmiddag heller."

For de aller fleste er det likevel årets festdag. Mange familier har en sau å slakte og islam pålegger de som har å dele med fattige naboer som ikke har penger til mat den dagen. Jeg leser på nettet at Quatar har gitt flere hundre sauer til vanskeligstilte i Senegal. Det er også en form for nødhjelp. Både store og små har nye flotte klær og hele ettermiddagen går med til å promenerer i nabolaget eller gå på besøk til familie og venner.

Hele dagen hører man velsignelser over alt: "San bee, san bee! Må Gud gi oss et godt nytt år. Må han velsigne familier, venner og naboer. Må Gud la oss få feire sammen til neste år også. Må neste år finne oss ved god helse."

God Tabaski! 



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hvordan kjenne igjen en terrorist?

Det Erna ikke fikk se

Hva nå Mali?