Et stort skritt for meg, men merket menneskeheten det?


Jeg må bare innrømme det. Jeg liker å preke, undervise, stå foran masse mennesker og få lov til å formidle noe. Forhåpentligvis på en god måte.
På de 6 årene jeg har bodd i Oussoubidiagna har jeg prekt noe i kirken og det har vært helt uproblematisk. Men her i Bamako er det litt annerledes. Jeg har holdt andakter, det er ikke det. Men da har det vært fordi menighetene har vært dårlig forberedt. Plutselig, på søndag morgen, oppdager de at de ikke har noen til å preke, og når misjonæren da dukker opp er dagen reddet. Jeg har sittet på en del gudstjenester, mens salmene blir alt for fort avsunget, og nitenkt og prøvd å komme på gangen i en eller annen preken eller  andakt som jeg har hørt eller holdt eller i det minste et bibelord som kan være litt givende. Men jeg syns det hadde vært gøy å få lov til å holde en ordentlig preken en gang. En som er ordentlig forberedt og som jeg kan holde på bambara og der jeg kan få sagt noe viktig. Men med de ultrakonservative menighetene vi har her har jeg ikke en gang turt nevne tanken. Men i dag hadde vi besøk av generalsekretær, Rolf Kjøde, fra Norge. Han skulle holde talen i N'tomikorobougou, en av menighetene våre, og jeg fikk lov til å oversette (til fransk og så ble det oversatt videre til bambara). Endelig fikk jeg lov til å stå på prekenstolen og se utover menigheten.
Etter gudstjenesten spøkte jeg med noen i menighetsrådet: Ja, det var vel første og eneste gang jeg fikk lov til å stå på prekenstolen deres! Og plutselig begynte de å diskutere det helt seriøst. Stemningen hellet mot at jeg som misjonær måtte ha rett til å utføre alle oppgaver som en misjonær skal utføre, selv om jeg er dame.
Til og med en kollega fra Kamerun som ellers er ganske skeptisk til damer mente at det ikke var noe i veien for at jeg kunne preke på gudstjenesten. Jeg holdt på å ramle av stolen.
Senere snakket jeg med direktøren, og han kunne fortelle at de hadde hatt samtaler rundt dette. De hadde til og med snakket med øverste leder for den protestantiske fellesorganisasjonen i Mali og fått klarsignal på at det ikke kom til å gå ut over samarbeidet med de andre kirkene i Mali selv om vi lot kvinnelige misjonærer preke på gudstjenester. Så det så!

Kommentarer

Astrid sa…
gleder meg over at du snart skal preke! og veldig glad over at du er helskinnet tilbake fra ferietur med komplikasjoner! Astrid i Trondheim

Populære innlegg fra denne bloggen

En liten dame setter store spor

I Mali er det 800 000 slaver

ENDELIG tilbake i Mali !